- Dårlig tolking fører til at mange dømmes uten å bli hørt. Dette medfører et alvorlig brudd på kontradiksjonsprinsippet, som sier at ingen skal dømmes uten først å ha blitt hørt, sier lingvisten Anne Birgitta Nilsen.

I doktoravhandlingen “Flerspråklig kommunikasjon i rettssalen” viser hun et eksempel på en rettsforhandling der det benyttes en tolk uten tilstrekkelig kompetanse i tolkefaget.

I sin analyse påviser Nilsen mange mangler og feil i oversettelsen, og hun tviler i det hele tatt på om den arabiskspråklige irakeren forsto hva som foregikk i sin egen sak.

- Jeg tror også det var mye retten ikke forsto av det den tiltalte sa. Det er forferdelig trist å se når folk ikke får den oversettelsen de har krav på, sier Nilsen, som er høyskolelektor i arabisk ved Forsvarets kurssenter.

Tidligere har hun intervjuet tiltalte som har vært utsatt for dårlig tolkning. Men selv om de har vært klar over at tolkingen har vært dårlig, har de ikke turt å klage fordi de trodde det ville forverre saken deres.

- Må forbedres kraftig

Nilsen mener funnene hennes viser at tolkeutdanningen i Norge må forbedres kraftig.

- Det finnes ingen egen utdanning for rettstolker i Norge, og utdanningsmulighetene innenfor tolkeyrket er svært begrensede.

- En slik situasjon gjør at rettssalen fungerer som en opplæringsarena for en del tolker, der de lærer seg faget underveis. Dermed er det veldig varierende kvalitet på de som er registrert i tolkeregisteret. Noen er høyt kvalifisert, mens andre kun har bestått en enkel ordforrådstest, sier lingvisten.

Hun krever derfor at rettstolkutdanningen må bygges ut, og lede frem til en beskyttet tittel som ikke kan benyttes av hvem som helst med en varierende grad av tospråklighet.

- Tolking handler om mye mer enn å ha et basis ordforråd. Tolkefaget er vanskelig og krever lang trening og utdanning, sier Nilsen.

- Dårlig sammenheng

Hun synes det er underlig at rettens aktører aksepterer det varierende nivået på tolketjenestene.

- De har riktig nok ikke ansvaret for å forbedre tolketjenestene, men det er deres ansvar å kreve kvalitet på tolketjenesten. Så lenge retten godtar dette nivået, er det ingen som ser noen grunn til å endre på det, sier Nilsen.

Typisk for en nybegynner i tolkefaget er at det blir dårlig sammenheng i det som sies.

- Tolken roter med pronomen, slik at vi ikke vet hvem det snakkes om. Om det er han eller du og så videre. I dag finnes det litt over 90 statsautoriserte tolker for 16 språk, totalt er det et tolkebehov på over 100 språk. Så det er nok en del som får dårlige tolketjenester i retten, sier Nilsen.

Må dokumenteres

- Det er ikke grunn til å tro at tolkesituasjonen er bedre på legekontoret, sosialkontoret eller andre steder. Jeg synes også det er alvorlig at dårlig tolking fører til at mange offentlige tjenestemenn ikke får gjort jobben sin i forhold veiledning og informasjonsplikt.

- Det ser ut som ansvaret stopper når man bestilt en tolk, men jeg mener ansvaret må gå lenger, slik at man kontrollerer kvaliteten på tolketjenesten, sier Nilsen.

Hun mener også at det er viktig at tolkekvaliteten i retten dokumenteres som eget punkt med tanke på en eventuell anke.

- I dommen i dag står det ofte kun at det ble tolket mellom norsk og det andre språket. Hadde det derimot stått at tolken ikke har tolkefaglig utdanning, ville det sett litt annerledes ut, sier Nilsen.