Noen av de irakiske flyktningene i Jordans hovedstad Amman og Syrias Damaskus har flyktet fra forfølgelse under Saddams regime, andre fra voldshandlingene etter 2003.

Stipendiat Mannsåker Roald ved Universitetet i Oslo forteller at i enkelte bydeler i Amman og Damaskus er det den irakiske dialekten som dominerer samtalene på gata, butikken drives av irakere og det irakiske flagget henger overalt – ikke det jordanske eller syriske.

Tett kontakt med gamlelandet

– Flyktningene bor gjerne i egne bydeler, lever på oppsparte midler eller gjør ulikt type arbeid, ofte knyttet opp mot gamlelandet. For selv om de har bodd utenfor Irak i mange år, har de tett kontakt med hjemlandet, både økonomisk og politisk.

– De ikke-statlige politiske, økonomiske og religiøse båndene utgjør en mikroregion hvor folk lever livene sine på tvers av grenser snarere enn innenfor nasjonalstaten. På daglig basis handler de, investerer, driver politikk og utøver religion i ett land, mens de lever i et annet, sier hun.

Farlige turer hjem

– Mange har i perioder dratt over grensen for å arbeide inne i Irak, noe som i flere år var vært forbudet med stor fare. Det er også vanlig å engasjere seg hjemlandets politikk.

Mannsåker Roald forteller at også flyktningenes religiøse fortsatt styres av irakiske institusjoner og beskriver hvordan irakiske flyktinger har skapt en såkalt mikro-region mellom Bagdad, Damaskus og Amman.

– Begrepet mikro-region er hentet fra statsvitenskapen og brukes om en rekke områder i verden. Likevel er det en ny måte å analysere regionale relasjoner i Midtøsten på, sier hun.

– Tidligere studier har ofte fokusert utelukkende på mellomstatlige relasjoner og konkludert med at det ikke finnes regionalisme i Midtøsten.

– Ved i stedet å bruke en mikroregional tilnærming som også tar høyde for ikke-statlige relasjoner, blir det tydelig at regionale relasjoner er mer, og kvalitativt annerledes, enn bilaterale relasjoner, sier hun.

Lite kjent maktfaktor

Mannsåker Roald forteller at den dominerende analysen av det nye regionale bildet er at Iran er fullstendig dominerende, mens Iraks tidligere arabiske allierte har mistet all sin påvirkningskraft.

Hun på sin side, nyanserer dette bildet og hevder at Jordan og Syria fortsatt påvirker irakisk politikk gjennom uformelle politiske kontakter.

I Jordan har slike uformelle bakkanaler utviklet seg gjennom flere tiår hvor irakiske eksilpolitikere har søkt tilflukt i Amman. Også tette økonomiske og religiøse kontakter har vokst fram mellom Bagdad, Amman og Damaskus.

– Mikroregionen mellom Bagdad, Amman og Damaskus er bygd på en logikk som skiller seg fundamentalt fra den som har gitt Iran regionalt herredømme. Den politiske påvirkningskraften som Amman og Damaskus har, er kanskje mindre direkte enn Teherans.

Likevel gir de mikroregionale, politiske båndene Jordan og Syria muligheten til å fortsette å påvirke irakisk politikk i lang tid fremover, sier Mannsåker Roald.

Bakgrunn:

Ane Mannsåker Roald ved IKOS disputerte nylig med avhandlingen “Iraq, the region and national politics. A case study of the Baghdad-Amman-Damascus micro-region” ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.