Sammenlikner arktiske urfolk

23 000 samer, inuiter og andre urfolk skal det kommende året delta i en undersøkelse for å sammenlikne levekårene for urfolk i Arktis. Aldri før er det gjennomført et studium i så stor skala i nordområdene, forteller leder for den nordiske deltakelsen i prosjektet, professor Jens-Ivar Nergård ved Universitetet i Tromsø (UiTø).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Utgangspunktet for studien er de store forandringene urfolkskulturene i nordområdene har opplevd de siste årene, forteller Jens-Ivar Nergård, professor i pedagogikk ved UiTø. (Foto: Torgunn Wærås)"

- Vi mangler et helhetlig bilde av hvordan de ulike urfolksgruppene i Arktis lever. Utgangspunktet vårt er de store forandringene urfolkskulturene har opplevd gjennom de siste årene, forteller professor Jens-Ivar Nergård ved Institutt for pedagogikk, UiTø.

23 000 spørreskjema

Forskningsprosjektet har vært forberedt i flere år, og i fjor vår ble det gjennomført en pilotstudie. Nå er det klart for å gjøre undersøkelsen i stor skala, noe som vil skje gjennom et samarbeid mellom ca. 100 forskere i Norge, USA, Canada, Grønland, Sverige, Finland og Russland.

Det er utarbeidet en felles intervjuguide med visse nasjonale tilpasninger. Spørsmålene handler blant annet om arbeid, helse, utdanning og tradisjonell kunnskap, utnytting av naturressurser, politisk deltakelse og innflytelse, sosial kontakt, tilgang på mat, vann og moderne utstyr og bruk av kommunikasjonsmidler.

Dataene vil bli gjenstand både for tverrnasjonal forskning og for forskning i hvert enkelt land. Canada har allerede gjennomført undersøkelsen, mens de andre landene kommet etter i løpet av dette studieåret.

I Norge skal undersøkelsen gjøres blant om lag 1 000 samer i sørsamisk område, lulesamisk område og i to nordsamiske områder - kyst og innland.

Feltarbeid i familier

I tillegg til den kvantitative undersøkelsen, skal det gjøres en kvalitativ studie. Denne delen av datainnsamlinga gjøres som feltarbeid i et lite utvalg av samfunn og familier.

- Feltarbeidet vil omfatte mellom ti og tjue familier i hvert lokalsamfunn. Vi ønsker særlig innblikk i hva som har skjedd i familiene de siste 20 årene. Håpet er å få en dypere forståelse av noen av funnene vi får i den kvantitative delen av studien, sier Nergård.

Bøker og video

Resultatene fra forskninga vil bli publisert fortløpende både gjennom enkeltartikler og gjennom bøker fra prosjektet - en bok hvert år i fire år framover. Den første kommer allerede i høst og vil gjøre rede for undersøkelsen og ideen bak den. Neste bok skal omhandle den store spørreundersøkelsen og presentere en del sentrale funn. Den tredje boka vil ta for seg dybdeundersøkelsen basert på feltarbeid i utvalgte familier, og se den kvantitative og den kvalitative studien i sammenheng, mens siste bok vil oppsummere prosjektet og skissere mulighetene for videre forskning og samarbeid.

Det vil bli lagt vekt på å formidle resultatene på en god måte også til informantene. Ettersom det fins analfabetisme blant urfolk i nordområdene, ønsker forskerne å lage en visuell database med videoopptak og film fra de ulike regionene.

Nyttig forskning

Nergård tror resultatene fra studien vil komme til nytte i flere sammenhenger. Ikke minst i forhold til politisk arbeid - spesielt innen forvaltning av natur og miljø. Det er generelt stor interesse for nordområdene og da særlig på grunn av de enorme naturressursene. I Russland ligger for eksempel 70 prosent av landets ubrukte ressurser nord for polarsirkelen.

- En annen side er at den fantastiske kunnskapen som folk i disse områdene har, lett kan gå tapt. Det er viktig for forskningsinstitusjoner å ta vare på denne kunnskapen og få folk selv til å ta vare på den, sier Nergård.

Han ser også stor verdi i at prosjektet skaper internasjonale forskernettverk, noe han håper vil stimulere til mer samarbeid og rekruttere flere forskere til forskning på urfolk.

Med litt bearbeiding vil for øvrig intervjuverktøyet som er utviklet kunne brukes i alle mulige slags sammenlignende studier.

Kunnskap om alle

- På grunn av utviklinga vil det i dag for eksempel kunne være minst like store forskjeller i levekårene til to samer som til en same og en nordmann. Er det ikke litt kunstig å sammenlikne urfolk i nord med hverandre?

- Jeg ser poenget. Når vi forsker på levekårene til urfolk, forsker vi også på levekårene til alle folk i nord. De generelle livsvilkårene, for eksempel klimaforhold, er de samme. Men det fins en viktig forskjell. Urfolkene har en kolonihistorie som skiller dem fra den øvrige befolkningen. For eksempel fins det ingen grundige studier av hva fornorskingspolitikken overfor samene førte til for enkeltmennesker og for fellesskapet. Derfor har det også en spesiell verdi å sammenlikne urfolk i nord med hverandre, mener Jens Ivar Nergård.

Totalt vil det bli brukt over 30 millioner kroner for å gjennomføre studien, og Canada står for størsteparten. Den nordiske delen finansieres av Nordisk råd og midler fra nasjonale myndigheter.

Powered by Labrador CMS