Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer

Skoleflinke minoritetsgutter bytter skole for å slippe machopress

Jentene lykkes, men mange minoritetsgutter på Oslo øst sliter med å fullføre videregående skole. Noen av dem som vil satse, flytter til andre skoler for å slippe unna dårlig innflytelse fra kameratene. 

7.1 2015 05:00

All statistikk viser at jenter er flinkere til å fullføre videregående skole enn gutter. 

En feltstudie blant ungdom i Groruddalen på østkanten i Oslo viser at kjønnsforskjellene er enda større blant jenter og gutter med minoritetsbakgrunn, og det er guttene som trekker ned. 

– Minoritetsjentene i bydelen er faktisk helt på nivå med jenter i totalbefolkningen. Deres mannlige barndomsvenner klarer seg derimot langt dårligere i videregående skole enn hva gutter på landsbasis gjør, forteller HiOA-forsker og sosialantropolog Monika Rosten.

Hun forsker blant annet på kjønnsforskjeller i et ungdomsmiljø på Furuset som hører til bydel Alna.

Mange dropper ut

Tall fra Alna i Oslo viser at kun 42 prosent av minoritetsguttene fullfører videregående opplæring. Blant minoritetsjentene derimot, oppnådde 76 prosent studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring innen fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Gruppen som det vises til her, er innvandrere og norskfødte med foreldre fra Afrika og Asia.

– Statistisk kan klassebakgrunn bidra til å forklare den lave gjennomføringsprosenten for minoritetsguttenes del, men hva så med den enorme kjønnsforskjellen innad mellom minoritetsungdom? spør forskeren.

Flinke jenter - rampete gutter

– Hvis jeg skal forenkle, så har vi svært mange flinke jenter og en god del rampete gutter på Furuset. Selvfølgelig er det mye variasjon utover det, men mønsteret er likevel tydelig, sier sosialantropologen.

Flere selvforsterkende effekter spiller inn her, og for enkelte danner de til sammen en negativ spiral som det er vanskelig å bryte ut av etter hvert.

Både guttene og jentene har et press hjemmefra om å gjøre det bra på skolen, selv om forventingene overfor sønner og døtre på andre områder kan være svært ulike.


– Mange av guttene er også interessert i skole, men det blir ikke nødvendigvis anerkjent. Ofte må de underkommunisere denne interessen, sier sosialantropolog Monika Rosten.

Strengere kontroll av jentene

Jentene er mer hjemme etter skolen og blir fulgt opp strengere, mens guttene ofte får lov til å henge på senteret og være lenge ute på kveldene. For jentene er det sosialt akseptert i ungdomsmiljøet å være flink på skolen, og venninnene ser ut til å påvirke hverandre i den retningen.

Kjønnsforskjellene når det gjelder skoleresultater og frafall, forklares gjerne med sosial bakgrunn, og da spesielt foreldrenes utdanning. Høyt utdannede foreldre betyr som regel større sjanse for gode karakterer og mindre risiko for frafall. 

– Men jentene på Furuset er ofte veldig ambisiøse og tar høyere utdanning selv om ingen andre i familien har det, sier Rosten.

Fenomenet kalles innvandrerdriv. Det vil si at minoritetsjentene er motivert for å gjøre en ekstra innsats på skolen for å øke sine livssjanser. Dette kan variere mellom etniske grupper, og det ser ut til at denne driven ikke slår ut på samme måte for gutter og jenter.

For guttene er det lettere å se et skille. Ofte er det de av guttene som har foreldre som er opptatt av å følge opp skolearbeidet, eller som har høyere utdanning, som lykkes.

Velger å slutte

 – På Furuset har jeg sett hvordan en del av guttene slutter før de får praksisplass på yrkesfag, eller hvordan de forsøker å kjempe seg gjennom studieforberedende linjer uten å få det til særlig bra. En del gir også opp, og velger å slutte på skolen. Da er det lett å ende opp i en hverdag som kan bære galt av sted, sier Rosten.

Hun understreker at en god del av minoritetsguttene som kommer dårlig ut, har kommunikasjonsproblemer med familien sin og noen havner også i kriminelle miljøer.

Bytter skole

Sosialantropologen mener at det kan oppleves problematisk å være en skoleflink ung mann i dette ungdomsmiljøet som ofte preges av machoidealer – hvor guttene skal være tøffe og kule.

– Mange av guttene er også interessert i skole, men det blir ikke nødvendigvis anerkjent. Ofte må de underkommunisere denne interessen.

– For hvert nytt skoleår har jeg hørt om eksempler på gutter som i samråd med foreldrene, bytter skole for å unngå dårlig innflytelse fra kameratene, forteller hun.

Vanskelig å være skoleflink gutt

Dette er ofte skoleflinke elever som samtidig er svært sosiale og ses opp til blant jevnaldrende. På denne måten kan de tilbringe tid med kameratene på Furuset i fritiden uten at det går utover skoleresultatene.

– En av informantene fortalte at den viktigste forskjellen for ham var hvordan han ble møtt av en ny lærer på et nytt sted, og at han ikke lenger ble sett på som «en av dem», slik den gamle læreren gjorde.

– Det er altså ikke bare vennene som forventer at disse guttene skal være tøffe og kule fremfor skoleflinke. Minoritetsgutter fra Groruddalen møtes med slike forventninger i storsamfunnet hele tiden, også gjennom det bildet som skapes av dem i mediene.

Blodig urettferdig

En annen informant med påbegynt mastergrad hadde selv en far med høyere utdanning. Han fortalte om hvordan moren i oppveksten fikk ham til å komme hjem tidlig hver kveld for å gjøre lekser, mens kameratene hans fikk lov til å være ute nesten så lenge de ville.

– Der og da opplevde han det som blodig urettferdig, men nå i ettertid er han takknemlig. Fra hans synspunkt er det tydelig at denne forskjellen har fått store konsekvenser både for kameratenes og hans eget utdanningsløp, sier Rosten.

– Mens guttene her ser ut til å være avhengig av dette presset hjemmefra for å lykkes, stiller det seg altså annerledes for jentene. For minoritetsjentene er det å være skoleflink normalen.

Driv mot høyere utdanning

Det er, ifølge Rosten, også verdt å merke seg den høye andelen som tar høyere utdanning blant minoritetsungdom, og da spesielt for de som er født i Norge.

I Alna skiller både minoritetsjenter og minoritetsgutter født i Norge seg positivt ut. 45 prosent av de norskfødte minoritetsjentene i bydelen tar høyere utdanning og 29 prosent av de norskfødte minoritetsguttene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For hele Norges befolkning er tilsvarende tall 39 prosent for kvinner og 26 prosent for menn.

– Tallene gjenspeiler et mønster jeg ser blant minoritetsnorsk ungdom fra Furuset. I denne sammenhengen er det all grunn til å snakke om et innvandrerdriv som gjelder for begge kjønn, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse