Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer

- De sa de trengte ingeniører...

Det hjelper ikke nødvendigvis å være smart og ha gode papirer. Ikke hvis du er innvandrer på jobbjakt i Norge.
30.6 2008 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

En fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) undersøker hvordan innvandrere med høy utdanning opplever sine muligheter og begrensninger på det norske arbeidsmarkedet.

“Det som er problemet mitt i Norge, er at selv om du er klok, du har masse papirer, så teller det ikke mye”, forteller en av informantene.

- Avisoverskrifter som «mattelærer får kun vaskejobb» går igjen i norske aviser, sier Julia Orupabo ved ISF.

- Den typiske saken omhandler en fortvilet person avbildet i en taxi eller med en mopp i handa. Fortellingene er alle like. Dette er personer som ønsker en jobb der de kan bruke sin kompetanse i det norske arbeidsmarkedet.

- Men uansett hvor hardt de prøver å gjøre seg til attraktive arbeidstakere, har de verken fått svar på de utallige sendte søknadene eller blitt innkalt til intervju, forteller Orupabo.

Hun har intervjuet et utvalg velutdannede etniske minoriteter om hvordan de opplever sine muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet.

Hvordan henger disse opplevelsene sammen med den symbolske maktrelasjonen mellom majoritet og minoritet?

Motstand og tilpasning

- Informantene har et ambivalent forhold til hva det vil si å lykkes, og å være integrert i det norske arbeidsmarkedet, forteller Orupabo.

- Mange sier at de føler seg heldige som har en jobb, og sammenlikner seg med innvandrere som er arbeidsledige.

- Samtidig opplever de det som urettferdig at de ikke får brukt kompetansen sin. De synes jo egen kompetanse er verdifull, og vil gjerne få brukt den, sier hun.

En del tar norsk utdannelse for å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet, enten ved å ta det samme studiet om igjen ved et norsk lærested, eller de velger noe helt nytt, forteller hun.

- Mange velger studier som de tror vil gi gode jobbmuligheter, for eksempel innen helsevesenet, eller de velger studier som kan brukes rundt om i verden, for eksempel utviklingsstudier.

- Ved å gjøre dette, tilpasser de seg majoritetens definisjoner av den norske middelklassen, forklarer Orupabo.

Vil utvide kompetansebegrepet

Orupabo ønsker med rapporten å synliggjøre et aspekt som ofte overses i debatten om migrasjon og integrasjon på arbeidsmarkedet.

- Jeg ble slått av en holdning - også i forskningen - om at innvandrere må investere i norskhet for å integreres, forteller hun.

- Men hva er egentlig denne norskheten? Hvilken kunnskap oppfattes som attraktiv kompetanse? Kriterier for hva som anses som verdifullt er ikke gitt og selvfølgelig. Dette er jo noe som det hele tiden forhandles om. Slik er det også med norskhet, forklarer hun.

- Jeg vil slå et slag for å utvide kompetansebegrepet, og rokke om litt på mye av det som er tatt for gitt, sier Orupabo.

- Som forsker ønsker jeg å skifte fokus fra en veldig ensidig vektlegging på mangler hos arbeidstakerne, til også å se på hva arbeidsgiverne og samfunnet mangler. Hva mangler norske bedrifter når det gjelder intergreingsevne?

- Integrasjon er jo ikke en ensidig prosess. Migrasjon og globalisering har effekter på det norske samfunnet, og dette bør også gjenspeiles i arbeidsmarkedet.

- Når vi ikke åpner opp for at migrasjon påvirker våre forståelser av det norske, skaper vi ikke bare barrierer, jeg tror vi opererer med en falsk fortelling om Norge, avslutter hun.

Lenke:
 
Les hele rapporten: «På TV sa de at de trengte ingeniører…». Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse