Vil lovfeste akademisk frihet

Den akademiske frihet for forskere og lærere ved universiteter og høyskoler er utfordret fra flere hold og bør lovfestes, konkluderer utvalg i ny utredning. Nå skal den sendes på høring.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Konklusjonen til utvalget som har utredet forholdet mellom de ansattes rettigheter og institusjonenes styringsbehov, var enstemmig.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) mottok utvalgets utredning mandag denne uken.

- Jeg støtter hovedlinjene som legges frem. Faglig frihet for den enkelte forsker er et grunnleggende premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet, sier Djupedal i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Nå ser SV-statsråden frem til å få vite hva universiteter, høyskoler og andre instanser, som skal delta i høringsrunden, mener om forslagene.

En grunnstein

Utvalget som står bak utredningen har vært ledet av professor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo. Det ble opprettet av det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet 14. oktober 2005.

Utvalget påpeker blant annet at retten forskerne selv har til å stille spørsmål, bestemme framgangsmåte og offentliggjøre resultatene, er en grunnstein i virksomheten ved landets universiteter og høyskoler.

Samtidig slår utvalget også fast at den enkelte forsker eller lærers frihet ikke kan være ubegrenset. Forskeren er forpliktet av forskningens formål og anerkjente prinsipper for vitenskapelig arbeid.

Det tilsier tiltak mot atferd som bryter med vitenskapens normer om åpenhet, redelighet og etisk framferd, skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen.

Les mer:

Utredningen Akademisk frihet. Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov. NOU 2006: 19.

Powered by Labrador CMS