- Vi tror økt samarbeid mellom oljeselskaper og multilaterale organisasjoner kan bidra til mer ansvarlig forvaltning av oljeinntekter i de nye oljeprovinsene.
Det sier forsker Leiv Lunde i Econ, som nylig har deltatt på forskningsprosjektet “Oljeselskapene og de nye petroleumsprovinsene: etikk, butikk og politikk” under PETROPOL-programmet i Norges forskningsråd.
Bakgrunnen for prosjektet er at en stor del av de nye, kommersielt interessante oljeressursene som de store oljeselskapene er interessert i å utvinne, finnes i konfliktfylte land med ustabile og lite demokratiske regjeringer. Samtidig er det økende bekymring for hvordan ny oljerikdom vil virke inn på slike regimer. Erfaringene fra flere nye petroleumsprovinser forteller at raske oljeinntekter kan gi en negativ samfunnsutvikling - det såkalte “rikdommens paradoks”. Det innebærer at oljeinntektene tilfaller en maktelite og brukes på formål som ikke kommer det brede lag av samfunnet til gode.
Økt fokus på bedrifters samfunnsansvar
Men midt på 1990-tallet begynte oljeselskapene å sette skarpere fokus på bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility - CSR), forteller Lunde.
- Å ta samfunnsansvar betyr å tenke ut over de juridiske reguleringene for marked og økonomi i de enkelte landene. Grunnen til at selskapene ønsker å ta samfunnsansvar er at de forhåpentligvis kan bidra til mer positive virkninger av oljevirksomheten på økonomi og politikk i de landene det gjelder, og også generelt å gjøre myndighetene i de enkelte produserende landene, og internasjonale kritikere, mer positive til oljeselskapenes virksomhet.
Lunde mener at samfunnsansvarlighet hittil i stor grad har dreid seg om områder bedriftene selv har kontroll over. Typisk for oljeselskaper i utviklingsland er at sosial ansvarlighet har dreid seg om forhold som har kommet lokalbefolkningen til gode, i form av arbeid, opplæring og utdanning.
I løpet av de siste årene har flere organisasjoner oppfordret oljeselskapene til å utvide horisonten for samfunnsansvar til også å dekke nasjonale problemstillinger og utfordringer som er knyttet til utviklingen av petroleumssektoren. Korrupsjon og mangelfull institusjonell utvikling, uklarhet i forbindelse med statsbudsjettering og nasjonalregnskap, bruk av oljepenger til militærformål i stedet for sosiale formål, brudd på menneskerettigheter - er blant de stikkordene Lunde peker på.
Enkelte organisasjoner går så langt som å klandre oljeselskapene for slike misforhold, i og med at det er skattene og avgiftene fra deres virksomhet som ligger til grunn for myndighetenes prioriteringer og satsinger. Dette bringer selskapene i et lite fordelaktig lys, og de har behov for å korrigere bildet og vise at aktivitetene deres bidrar til en positiv utvikling av samfunnet.
- Dette blir særlig viktig da seriøse undersøkelser viser at oljerike utviklingsland, sakker akterut i forhold til andre utviklingsland på de sosiale og humanitære samfunnsområdene, sier Lunde.
Ikke primært selskapenes skyld
Men å legge ansvaret for dette på oljeselskapene, er vanskelig av flere grunner. Man kan for eksempel ikke vente at et oljeselskap har den nødvendige ekspertise til å kunne bistå myndighetene i å etablere en mer etterrettelig budsjettprosess eller bedre politiske prioriteringer.
- En annen grunn til at selskapene ofte ligger lavt i det politiske terrenget, er at de ikke ønsker å fremstå som “påvirkningsagenter”. Det er lett å pådra seg kritikk for å drive en ny form for kolonialisme, påpeker Lunde.
Det er også lett å provosere myndighetene ved å være for aktiv, og komme i fare for å bli byttet ut med et konkurrerende selskap.
- Da British Petroleum (BP) i 2001 ønsket å offentliggjøre ulike innbetalinger til den angolanske regjeringen, truet den med å trekke tilbake konsesjonene.
En viktig gruppe aktører som nå markerer seg i diskusjonen om oljeselskapenes samfunnsansvar, er de multilaterale institusjonene, som for eksempel Verdensbanken.
- Enkelte av disse institusjonene tilbyr utviklingsland, også de oljeproduserende, for eksempel bistand innenfor regnskap og budsjettering for å skape en mer gjennomsiktig prosess. Men myndighetene er ikke udelt positive til at en utenforstående instans kommer inn og vil beskjeftige seg med landet viktigste kilde til utvikling og fornyelse, sier Lunde.
Samarbeid mellom multilaterale organisasjoner og oljeselskaper
Lunde og kollegene har i forskningsprosjektet analysert tre dimensjoner ved mulig samarbeid mellom oljeselskapene og multilaterale organisasjoner. Lunde gir en kort oppsummering:
- For det første har vi sett på hvordan slikt samarbeid kan hjelpe oljeselskapene til å håndtere samfunnsmessig risiko. Det inkluderer kritikk fra NGOer (Non Governmental Organizations, dvs frivillige organisasjoner), i forbindelse med kontroversielle investeringer i utviklingsland.
- For det andre har vi drøftet hvordan slikt samarbeid kan bidra til å løse såkalte kollektive handlingsproblemer mellom selskaper og myndigheter i de aktuelle oljeprovinsene. Det vil si problemer som kan gjøre at selskaper nedprioriterer samfunnsansvar i frykt for å tape konkurransen om attraktive lisenser.
- For det tredje har vi sett på hvordan et slikt samarbeid kan bidra til å styrke de multilaterale institusjonenes forhandlingskraft inn mot nye oljelands regjeringer, som kompensasjon for at oljeinntekter gjør disse landene mer eller mindre uavhengig av press fra multilaterale aktører.
Den grunnleggende utfordringen
Prosjektet konkluderer med at det er mange interessante ansatser til denne typen samarbeid, og at det mest omtalte eksemplet - Tchad-Kamerun-prosjektet - gjennom de multilaterale organisasjonene gir verdenssamfunnet en kanal man ellers ikke har tilgang til for påvirkning av oljelands forvaltning av oljeformuen.
Men samtidig er det for tidlig å konkludere om hvor effektiv en slik kanal er, mener Lunde. Forskerne diskuterer også en del utfordringer og begrensninger ved denne typen samarbeid.
- Fortsatt står vi overfor en helt grunnleggende utfordring, nemlig at alle eksterne aktører har store problemer med å påvirke måten de enkelte lands myndigheter forvalter de store oljeinntektene på.
Les mer?
PETROPOL
