- Lomborg svikter de etiske normene

Saken mot Bjørn Lomborg er over, men kritikerne gir seg ikke. - The Skeptical Environmentalist er et systematisk villedende innspill som gir seg et skinn av å være forskning, sier professor Matthias Kaiser, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den såkalte Lomborg-skandalen er avrundet etter over to år med saksbehandling hos Udvalgene Vedrørende Videnskabelig Uredelighed (UVVU), Danmarks høyeste vitenskapelige “domstol”.

Debatten har gått for fullt, og temaene har vært alt fra ytringsfrihet til hvilken funksjon denne typen redelighetsutvalg skal ha i forhold til vitenskapen.

Håndteringen av Lomborg-saken har gitt UVVU en såpass kraftig ripe i lakken, og ført til tap av såpass mye troverdighet at det har blitt reist spørsmål om UVVU bør endres eller legges ned.

- Mener det samme

Matthias Kaiser, en representant fra de norske vitenskapsetiske komiteene, støttet i februar i fjor UVVUs konklusjoner i en kronikk hos forskning.no, og på nettsidene hos Forskningsetiske komiteer. Vi har vært i kontakt med ham igjen for å høre om sakens gang har fått ham til å endre synspunkt - etter at det danske Videnskabsministeriet har underkjent den opprinnelige dommen, og UVVU ikke vil ta saken opp igjen.

- Jeg mener omtrent det samme. Lomborgs bok representerer ikke bare dårlig arbeid, men tydelige mangler i dokumentasjonsgrunnlaget, og systematisk ensidig fremstilling. Spørsmålet er hva man kan gjøre. Er dette nok til at en komité skal forholde seg til en sånn sak eller ikke? sier Kaiser, som for øvrig fremhever at hans synspunkter i denne saken står for egen regning.

Han mener diskusjonen om man skal ha slike komiteer eller ikke, må foregå uavhengig av debatten om Lomborg.

- En komité som UVVU trenger man uansett, for å granske vitenskapelig uredelighet. Uredelighet forekommer, sier Kaiser.

Forskning eller ikke?

Han mener samtidig at Lomborgs bok reiser en del grunnleggende spørsmål.

- Publikasjoner av den art reiser spørsmål om standarder for vitenskapelig forskning. Forskning er forpliktet til å overholde visse etiske standarder. Når det foregår brudd på en rekke av disse, må man spørre seg om det kan fungere som forskningsbidrag.

- Mange har ytret at Lomborgs bok aldri var ment som et forskningsbidrag, jeg har tilhørt dem som har lest den annerledes. Med stilen og fotnoteapparatet gjør han krav på å delta i forskningsdebatten, sier Kaiser.

Støtter UVVU

Han forteller at han støtter den opprinnelige konklusjonen fra UVVU, som blant annet sier:

“UVVU finner det på bakgrunn av materialet fremlagt av klagerne, herunder i særlig grad bedømmelsen i Scientific American, tilstrekkelig dokumentert at innklagede, som selv har insistert på å gi sin publikasjon en vitenskapelig form, og ikke la boken fremtre som et provoserende debattinnlegg, ut fra en sedvanlig vitenskapelig målestokk, ved sin systematiske ensidighet i valget av data og i argumentasjonen, klart har handlet i strid med god vitenskapelig skikk.”

- Jeg holder fast ved at Lomborg svikter de forskningsetiske normene, og det klagerne har kommet med anser jeg personlig som overbevisende, sier Kaiser.

- Ikke dokumentert

At saksbehandlerne i UVVU har inntatt en lignenede posisjon, uten å gjøre egne undersøkelser, imponerte imidlertid ikke det danske Videnskabsministeriet, som satte UVVUs dom tilside i desember 2003, og sendte saken tilbake til utvalgene, som selv skulle bestemme om de ville ta den opp på nytt. I begrunnelsen heter det:

“Ministeriet må i tillegg konstantere at UVVU ikke har dokumentert hvor det er Bjørn Lomborg skulle ha vært ensidig i sitt valg av data og i sin argumentasjon, og at avgjørelsen mangler enhver argumentasjon for hvorfor UVVU finner at klagerne har rett i sin kritikk av Bjørn Lomborgs arbeidsmetoder.

Det er ikke nok at det foreligger kritikk av en forskers vitenskapelige arbeidsmetoder; UVVU må forholde seg til kritikken og ta stilling til om kritikken er berettiget eller ikke, og hvorfor.”

Dette karakteriser Videnskabsministeriet som en vesentlig svikt i UVVUs saksbehandling, og i seg selv nok til å gjøre “dommen” ugyldig og sende saken tilbake til utvalgene.

UVVU har altså ikke selv innhentet opplysninger, men basert seg ene og alene på det materialet klagerne har lagt frem, spesielt vektlagt er debatten som kom frem i Scientific American, hvor Lomborgs kritikere fikk boltre seg over 11 sider, mens Lomborg selv bare fikk litt over én side til å svare på kritikken. Til sammen utgjør de tre klagesakene 656 sider.

Subjektiv eller objektiv uredelighet

- Selv om Videnskabsministeriet ikke finner uredeligheten dokumentert, kan det godt hende den lar seg dokumentere. Kritikken går på at UVVU ikke har gjort egne undersøkelser, men bare forholdt seg til informasjonen fra den klagende part, sier Kaiser.

- I den opprinnelige dommen konkluderer Videnskabsministeriet med at boken objektivt sett svarer til alle kriterier for uredelig forskning. Men så sier de i siste setning at de ikke har grunnlag for å dømme Lomborg på den subjektive siden, siden de ikke kan påvise en intensjon bak det hele. De sier likevel at det er dårlig kvalitet på boka, sier Kaiser.

- Hvordan kan du gå god for det, når Videnskabsministeriet har påpekt at det verken er dokumentert eller begrunnet at Lomborg har brutt god vitenskapelig praksis?

- Kritikken går først og fremst på saksbehandlingen og fremstillingen, og sier at UVVU burde gjort egne undersøkelser og ikke bare forholdt seg til det materialet de har fått tilsendt. Det kan man for så vidt godt si seg enig i, sier Kaiser.

- Som forventet

- UVVU har bestemt at de ikke vil gjenoppta saken. Det er som forventet. Det er over to år siden saken om min bok begynte. Hver en stein har vært vendt, og UVVU har ikke funnet ett eneste kritikkpunkt som har tålt en nærmere gransking, sier Bjørn Lomborg.

I Kaisers kronikk fra 2003 trekker han fram ett eksempel på Lomborgs påståtte systematiske uredelighet, nemlig et sted hvor han skriver at professor Colinvaux innrømmer i Scientific American at hastigheten arter utryddes med i tropene er “incalculable”. I originalkilden skal det stå: “I takt med at mennesker legger store områder øde, blir et “incalculable” og hittil uhørt antall arter utslettet.”

Har Kaiser selv noen flere eksempler på hvor Lomborg skal ha brutt med god vitenskapelig praksis, siden han fremdeles anklager Lomborg for “å sette det politiske budskapet foran den faglige diskusjonen”?

Føre var-prinsippet

- Jeg har også sett på andre områder, og jeg har sett på flere av de eksemplene som kritikerne nevner. I omtalen av føre var-prinsippet - som jeg selv vet noe om - ser vi samme tendens, om enn i mindre graverende grad, nemlig til å underslå det som allerede har vært en standard diskusjon på det tidspunktet boka ble skrevet.

- Jeg mener ikke at han fusker, men at uredeligheten i boka ligger i en systematisk og ensidig fordreining. Det viser seg i bruken av kilder og fremstillingen av problematikk. Jeg vet at han er selektiv når han fremstiller føre var-prinsippet i den europeiske diskusjonen som påstått enestående for miljøproblematikken, og ikke-sensitiv til kostnader, sier Kaiser.

Han støtter UVVUs skille mellom objektiv og subjektiv uredelighet.

- Vitenskapelig uredelighet forutsetter en intensjon. Dersom du skal dømme noen trengs det mer enn bare å vise at en eller annen publikasjon har faglige svakheter. Det kan man ikke vise i tilfellet Lomborg, men man sier at publikasjonen i seg selv oppfyller kriteriene for vitenskapelig uredelighet.

- Da har vi to muligheter: Enten er Lomborg som person for naiv og uskolert til å virkelig takle den store faglige utfordningen som ligger i den miljødebatten han forholder seg til. Det kan være at det rett og slett svikter i det faglige grunnlaget hos ham. Den andre muligheten er at han bevisst tar noen snarveier for å fremme politiske synspunkter, sier Kaiser.

- En av de flinkeste til å få politikerne med seg

- Men Lomborg er i tilfelle ikke den eneste som har skrevet en bok med sviktende vitenskapelig grunnlag. Hvorfor er nettopp han blitt så hardt angrepet?

- Fra begynnelsen har det vært mye politikk rundt det hele, fordi Lomborg er blant dem som kanskje ønsker å manipulere i en eller annen retning, og kanskje er en av de flinkeste til å få den politiske verden med seg. Han har for eksempel fått den danske konservative regjerningen med seg, og en rekke medier. Sånn sett sitter han utsatt til, sier Kaiser.

- Hva med miljøbevegelsen, er ikke de flinke til å få politikerne med seg?

- Nå må vi huske å skille mellom miljøvernere og forskere. Miljøvernere fremmer en politisk sak, mens forskerne er forpliktet til saklighet og objektivitet. Om man ikke skal tro på forskningens forsøk på å være objektiv, hvem i såfall har man da? svarer Kaiser.

- Nøkterne forskere

- Tror du det er en mulighet for at medlemmene i UVVU har latt seg forlede av sin egen politiske eller ideologiske overbevisning, i behandlingen av Lomborg-saken?

- Nå sitter det mange mennesker i disse utvalgene, og jeg har problemer med å tilskrive dem en spesiell politisk eller ideologisk overbevisning. De danske forskerne jeg kjenner personlig, som har engasjert seg i saken, er ikke miljøfundamentalister eller noe, bare nøkterne forskere som har reagert på det Lomborg har kommet med, sier Kaiser.

Han sier seg imidlertid enig i at UVVU kan ha tatt for lett på saken, og burde nedsatt et eget faglig utvalg for å undersøke saken på egen hånd.

- Men det de har tenkt når de ikke har gjort dette, er vel: “Herregud, dette er jo lille Danmark, og folkene som kommer med kritikken hører til de fremste internasjonale forskerne på dette feltet. Er det behov for at vi overprøver deres posisjon?”, sier Kaiser.

Prosedyre

- Etter så sterk kritikk, hva tror du er årsaken til at UVVU velger å ikke ta saken opp igjen?

- Jeg tror det er fordi de ikke orker mer. Dessuten sier de at dersom de skulle gjøre en ny undersøkelse selv, vil det sannsynligvis føre til samme resultat. Det er jo forskere vi snakker om her. Det har jo sett på saken, ikke bare svelget kritikken rått. De har bare ikke nedsatt et eget faglig utvalg, sier Kaiser.

- Videnskabsministeriet forholder seg ikke til substansen i beskyldningene, men til formen på UVVUs uttalelser i saken, og hvilken prosedyre som er benyttet. Dermed er det ikke slik at ministeriet sier at Lomborg er bedre enn det UVVU vil tro, sier Kaiser.

- Vi vet at her er det vitenskapelig svikt

- Det er det samme som jeg mener. Lomborg har ikke fått en høyere stjerne hos meg som forsker. Vi vet at her er det vitenskapelig svikt, men er dette nok til å dømme han som uredelig? sier Kaiser.

Han mener saken viser at et utvalg som UVVU har veldig krevende oppgaver som krever klare saksbehandlings- og utredningsprosedyrer.

- Tror du en bok som holdt samme vitenskapelige nivå som Lomborgs, bare med motsatt politisk fortegn, ville blitt behandlet på samme måte?

- I prinsippet ja. Vi i de forskningsetiske komiteer er i alle fall opptatt av at forskning ikke er til for å snakke politikerne etter munnen. Forskere reagerer når deres resultater er ensidig framstilt. Det er jeg helt sikker på, sier Kaiser.

Lenker:

UVVU: UVVU’s endelige afgørelse i klagesagen mod Bjørn Lomborg
UVVU: Decision regarding complaints against Bjorn Lomborg
Videnskabsministeriet: Videnskabsministeriets afgørelse i Bjørn Lomborgs klage over UVVU
Institut for Miljøvurdering: UVVU frafalder Lomborg-sak
Hjemmeside: Bjørn Lomborg
Scientific American: Misleading Math about the Earth: Science defends itself against The Sceptical Environmentalist
Bjørn Lomborg: Critiques and replies
Matthias Kaiser på nettsidene hos Forskningsetiske komiteer: Lomborgs bok er vitenskapelig uredelig

Powered by Labrador CMS