Stadig flere investorer tar “grønne hensyn”. Storebrand har tatt spranget, og har bestemt seg for å bli den første virksomheten i finanssektoren som skal være “karbon-nøytral”.

Det lanseres stadig nye investeringsfond som utelukkende investerer i selskaper som bidrar til en samfunnsansvarlig utvikling.

- Bedriftenes samfunnsansvarsutfordring har nedfelt seg i finansnæringen i form av økende gjennomslag for samfunnsansvarlige investeringsstrategier, konstaterer professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI. Han leder Senter for bedriftens samfunnsansvar ved BI.

Formidabel økning

Fra en beskjeden og religiøst inspirert tradisjon i USA er det å ta sosiale og miljømessige hensyn inn i kapitalforvaltning i ferd med å bli en sentral investeringsstrategi også for etablerte finansforetak.

Investorer, som Statens pensjonsfond utland (i Norge), AP-fonden i Sverige, Den franske stats pensjonsfond og Britiske miljøvernmyndigheters pensjonsfond har vært innflytelsesrike pådrivere for finansielt samfunnsansvar gjennom å legge sosiale og miljømessige hensyn inn i sine investeringsprosesser.

- Vi ser en betydelig økning av samfunnsansvarlige investeringer både i USA og Europa, konstaterer Midttun.

I 2005 ble nesten 2 300 milliarder amerikanske dollar forvaltet med samfunnsansvarlige hensyn. Volumet øker raskt også i Europa, men fra et vesentlig lavere utgangspunkt.

Grønn finans

Professor Atle Midttun presenterer tre grunnleggende strategier som benyttes av samfunnsansvarlige investorer. Målet er her å maksimere finansiell avkastning under sosiale og miljømessige hensyn:

Strategi 1: Seleksjon og ekskludering. Dette innebærer at investoren bevisst unngår å inkludere visse aksjer fra investeringsporteføljen ut fra sosiale og miljømessige kriterier. Således vil mange unngå å investere i tobaksselskaper. Man kan også velge å selge seg ut av aksjer som reaksjon på sosiale, miljømessige og styringsmessige forhold.

Strategi 2: Positiv seleksjon. Investoren bruker sosiale, miljømessige og styringsmessige hensyn sammen med finansielle hensyn som utvalgskriterier. Denne såkalte “best in class”- strategien forsøker altså å plukke vinnere langs flere dimensjoner, der samfunnsansvar teller tungt med.

Strategi 3: Engasjeringsstrategi. Investoren involverer seg i selskapet med krav til ledelsen om sosiale, miljømessige og/eller styringsmessig forbedringer. Større investorer vil her ha krav om å bli lyttet til i kraft av sitt eierskap. Selv investorer med mindre eierandeler vil kunne få innflytelse via den media- og ringvirkningseffekt deres klagemål kan få i kapitalmarkedet.

Strategi 1, siling og utelukkelse av aksjer, har tradisjonelt stått mer sentralt i USA enn i Europa, mens “best in class”- strategier har vært mer populære i Europa. Samfunnsansvarlige investeringer er nå også på vei inn i markedet i utviklingsland.

Påtrykk fra kapitalen

Samtidig med en verdensomspennende økning i fond som legger samfunnsansvarskriterier til grunn for sine investeringer, har vi også fått samfunnsansvarsorientert rating av selskaper, som for eksempel Dow Jones Sustainability Index.

- Det innebærer et påtrykk fra kapitaleierne overfor bedriften for å vise større samfunnsansvar, ifølge Atle Midttun som forventer ytterligere økning i investeringspraksis som er orientert mot samfunnsansvar.

- Med et mulig sterkere engasjement fra fagbevegelsen i forvaltning av medlemmenes pensjonsmidler vil samfunnsansvarlige investeringer kunne gi et omfattende påtrykk på næringslivet i retning av å utvise større samfunnsansvar, spår BI-professoren.

Referanse:

Artikkelen er basert på professor Atle Midttuns artikkel “CSR eller bedriftens samfunnsansvar: En megatrend vokser frem”, publisert i det populærvitenskapelige tidsskriftet Magma nr. 3/2007 (utgitt av Fagbokforlaget).