“Lyst på 500 kroner?”

Dette er overskriften på en poster som hang på Rikshospitalet og i flere bygninger på Universitetet i Oslo nylig.

Målet med posteren var å rekruttere personer som vil donere beinmarg til forskning. Mange har reagert på denne måten å rekruttere forsøkspersoner på til et forskningsprosjekt.

- Det er måten å annonsere på som er problematisk, ikke nødvendigvis pengene, sier Beate I. Hovland.

Hovland er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, NEM.

- Her er det pengene som står i fokus, ikke forskningen. Annonsen gir ingen informasjon om formålet med forskningsprosjektet, hvem forskningen skal gagne på sikt og eventuelle komplikasjoner, risiko og ubehag ved å delta.

Bør være motiverte

- De som deltar som forsøkspersoner i medisinsk forskning må selv ta stilling til om de vil delta. Den avgjørelsen bør være basert på at formålet med forskningen er noe de vil støtte, sier Hovland.

Derfor er det viktig at de er tilstrekkelig informert før de tar et valg. De må få tilstrekkelig informasjon om mulig positiv betydning av forskningsprosjektet og hvilke konsekvenser det har for de som deltar.

Uvanlig i Norge

Å tilby honorar for å delta i forskningsprosjekter diskuteres både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke vanlig å gi høye honorar for å delta i forskningsprosjekt i Norge. Vanligvis vil beløpet være en kompensasjon for ubehag, tapt arbeidstid og dekning av reiseutgifter. Beløpet skal ikke være så høyt at man fristes til å delta uten å tenke så mye over hva man er med på.

- Høye beløp kan føre til at folk tar lettere på den saklige informasjonen omkring prosjektet. Særlig hvis pengebeløpet er det første de blir orientert om, mener Hovland.

Skulle det oppstå noen komplikasjoner og deltakerne har gått inn i prosjektet på lite informert grunnlag, er sjansen mye større for at de vil kunne kjenne seg lurt, og at tilliten til forskningen svekkes.

Vanskelig å rekruttere

Argumentet for å ha høye honorar kan være at det er vanskelig å få tak i forsøkspersoner. Dessuten tar det ofte lang tid å få nok personer til å delta.

- Hvis en lykkes i å formidle forskningsprosjektet på en måte som gjør at folk ser nytten av det, burde det ikke være så vanskelig å få motiverte deltagere. Derfor er det viktig å gi god og saklig informasjon om forskningen.

Det enkleste vil være å bruke personer som allerede kjenner fagfeltet og som ser nytten av forskningen, som studenter og arbeidstakere i helsesektoren.

Holdningsskapende arbeid

- Det vil være en fallitterklæring om vi ikke kan rekruttere forsøkspersoner uten å behøve å lokke med penger. Forskerne må bruke både tid og ressurser til å skaffe deltagere. God formidling omkring medisinsk forskning vil være et viktig holdningskapende arbeid. Ønsker vi ikke et samfunn der vi er villige til å yte andre en tjeneste av andre grunner enn egen økonomisk gevinst? spør Hovland.

- Og hvilken tillit vil det norske folk ha til medisinsk forskning hvis vi må lokke folk til å delta?