Arvelig pliktfølelse

Genene betyr kanskje mer enn du tror for om du smilende stiller på alle livets dugnader, eller snyter på skatten så det renner.
9.2 2011 05:00

Hvor sterkt vi føler på sosiale forpliktelser er nemlig ikke bare påvirket av miljøfaktorer, men også av hvilke gener vi har arvet - ihvertfall blant kvinner.

Det konkluderer forskere fra University of Edinburgh med etter å ha undersøkt genetiske og miljømessige faktorer for slik såkalt prososial atferd (se faktaboks) blant nærmere 1000 tvillingpar.

Tvillingene måtte selv rapportere om hvordan de kjente på sine forpliktelser på tre områder;  samfunnet, jobben sin, og fordeling av velferdsgoder.

Grunnmekanisme for pliktfølelsen?

De svarte med tall på en skala fra null til ti, på spørsmål om hvor sterk forpliktelse de følte, for eksempel:

  • ..til å vitne i en rettssak om en ulykke de hadde sett
  • ..til å gjøre mer enn de fleste ville ha gjort i sin type jobb
  • ..til å betale mer for helsehjelp hvis det betydde at alle ville få det

Tvillingparene var både eneggede og toeggede.

Eneggede tvillinger deler alle genene, og toeggede tvillinger er like forskjellige som søsken flest.

Fordi tvillinger også oftest vokser opp i ganske like omgivelser, kan en sammenligning av begge typer være en måte å måle innflytelsen fra gener og miljø.

De sosiale pliktfølelsene har mest sannsynlig en felles arvelig faktor, mener forskerne bak artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Biology Letters.

Gener utgjorde halve variasjonen

Den arvelige faktoren kunne forklare nesten halvparten av forskjellene i pliktfølelse, kvinnene imellom.

Når det gjaldt mennene i studien, klarte ikke forskerne helt å skille mellom hva som skyldtes denne arvelige faktoren, og hva som skyldtes miljøårsaker.

- Menns pliktfølelse også genetisk påvirket

På ett området ble mennene tydelig påvirket av sin genetiske arv, nemlig i hvor sterk pliktfølelse de hadde for fordeling av velferdsgoder.

Kvinnene ble derimot sterkest påvirket av genene sine i pliktfølelsen de kjente for samfunnet og jobben.

Forskerne som står bak studien prøver ikke å gi noen tydelig forklaring på hvorfor det så ut til å være forskjell på hva som utgjorde menn og kvinners pliktfølelse.

De tror imidlertid at forskjellene kan ha utviklet seg ut i fra hva som har vært nyttig for å holde samfunn stabile, med hensyn til konfliktnivå og fordeling av arbeid og mat.

Kilde:

G. J. Lewis og T. C. Bates. A common heritable factor influences prosocial obligations across multiple domains. Biology Letters, Royal Society Publishing, 9.februar 2011

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Prososial atferd

Prososial atferd er å utvise empati, omsorg, etikk, dele med andre, hjelpe medmennesker, være generøse og å snakke sant.

Kilde: Reference.com

Emneord