Slektningers DNA avslører forbryteren

Tenk deg at du står oppført i politiets DNA-register, og at en av dine nære slektninger begår en forbrytelse. Ditt arvemateriale kan bli tysteren som avslører skurken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I en ny forskningsrapport sier amerikanske forskere at DNA-register har uunyttet potensial i form av slektssøk.

DNA-bevis blir stadig viktigere i straffesaker.

I Norge er et nytt lovforslag på høring. Det foreslår utvidet bruk av DNA-register i strafferettspleien, men utredningen gjør ingen konkret vurdering av slektssøk i slike registre.

Kontroversielt

Selv om forbryteren ikke selv finnes i noe register, er det nemlig mulig for politiet å finne frem til slektninger som gjør det.

Bruken og utvidelsen av slike register er fortsatt kontroversielt. Det norske lovforslaget har høringsfrist 1. juli.

Forskerne bak den nye studien mener utbredt bruk av slektssøk kan bli vanlig i nær fremtid, men sier samtidig at dette reiser viktige etiske spørsmål.

Hvor går balansen mellom kollektiv sikkerhet og privatlivets fred?

Lynette White

I 1988 blir 16 år gamle Lynette White drept i Wales. Hun blir funnet med halsen skåret over og mer enn 50 knivstikk i kroppen. Det er mye blod på åstedet, blant annet finner politiet blodspor med en sjelden form for et bestemt gen.

Mordet forblir uløst i 15 år. Tre menn blir fengslet for ugjerningen, men slippes fri igjen etter to år.

Politiet kjører senere DNA-materialet gjennom den nasjonale DNA-databasen, men de får ikke opp noen eksakte treff. De legger imidlertid merke til en DNA-profil som ligner.

Denne hører til en 14 år gammel gutt som ikke en gang var født da White ble myrdet, men som har vært i klammeri med politiet.

Politiet etterforsker saken videre ved å DNA-teste guttens familie. De finner ut at guttens onkel, Jeffrey Gafoor, har samme DNA som blodet fra åstedet.

Under avhør innrømmer han drapet. Han blir dømt til fengsel på livstid - 14 år etter at forbrytelsen ble begått.

Verdens største

Politiet i Storbritannia har i dag verdens største DNA-database over mennesker som har begått lovbrudd. I desember 2005 inneholdt The National DNA Database (NDNAD) rundt 3,45 millioner personprofiler og over 260 000 DNA-spor fra åsteder.

Registeret ble etablert i 1995 som verdens første. I dag kan britisk politi innhente DNA-prøver fra alle som blir arrestert og holdt i varetekt i forbindelse med en forbrytelse - i praksis alle typer forbrytelser bortsett fra trafikkforseelser.

I tilfeller hvor politiet finner DNA på åstedet, er sjansen for å finne igjen den samme profilen i politiets database nå på 45 prosent, rapporterer Storbritannias Parliamentary Office of Science and Technology.

Amerikanerne følger i britenes fotspor. Det føderale lovverket og lovverket i seks stater gir anledning til å innhente DNA-prøver fra mennesker som blir arrestert eller siktet. I dag finnes det over 300 000 profiler i politiets database, kalt National DNA Index Systems (NDIS).

Deborah Sykes

I august 1984 er 25 år gamle Deborah Sykes på vei til jobben sin i en avis i Nord-Carolina i USA. Hun parkerer bilen, men kommer aldri på kontoret. Hun blir voldtatt og stukket i hjel.

Én måned senere arresterer politiet en 19 år gammel mann ved navn Darryl Hunt. Han sier han er uskyldig, men blir dømt til fengsel på livstid.

I 1990 tar saken en ny vending. Da er DNA-testene så gode at politiet klarer å sammenligne DNA fra sæden som ble funnet i Sykes, med Hunts DNA. Tester gjort i 1990 og i 1994 viser at han umulig kan være gjerningsmannen. Politiet ignorerer funnene.

I videre etterforskning finner man imidlertid en lignende DNA-profil i en statlig database over kriminelle. Politiet avhører etter hvert denne mannens bror, Willard Brown, som tidligere skal ha angrepet en kvinne i samme område. Han tilstår når han blir konfrontert med DNA-beviset i 2003.

I februar året etter blir Hunt endelig satt fri, etter å ha tilbrakt halvparten av sitt liv i fengsel for et lovbrudd han ikke hadde begått.

- Vil være verdifullt nå

Indirekte slektsanalyser av DNA blir ofte gjort i forbindelse med identifikasjonsarbeid etter humanitære katastrofer. Disse metodene kan også benyttes i politiets DNA-register, men blir ikke utnyttet i noen særlig grad i dag.

- Vi demonstrerer den potensielle verdien av å bruke slektsanalyser for å identifisere lovende spor i etterforskningen i en mye større skala enn man har brukt så langt, skriver forskerne i sin rapport.

Patologen Frederick R. Bieber ved Harvard Medical School har sammen med to kolleger benyttet en datamodell for å simulere hvor effektive slike søk kan være.

- Våre simuleringer demonstrerer at slektsanalyse vil være verdifullt nå, for å finne potensielle mistenkte som er foreldre, barn eller søsken til mennesker som har sin profil i en kriminaldatabase, fortsetter de.

- Stort potensial

I USA rapporterer 46 prosent av de som sitter i fengsel at de har minst én nær slektning som også har vært fengslet, ifølge en undersøkelse gjort av U.S. Department of Justice.

- Potensialet for å forbedre effektiviteten i DNA-databaser er stort, skriver forskerne.

De legger samtidig vekt på at disse mulighetene reiser viktige etiske problemstillinger.

- Utstrakt bruk av slektsanalyse for indirekte databasesøk vil representere en kritisk forskyvning i bruken av offentlige kriminaldatabanker. Genetisk overvåkning vil forskyves fra individet til familien, skriver de.

Sikkerhetshensyn veier tyngst

Tidligere innvendinger mot bruk av DNA-register har i USA handlet om den grunnlovsbeskyttede retten til å ikke bli urettmessig visitert eller pågrepet.

Det amerikanske rettsystemet har imidlertid slått fast at hensynet til befolkningens sikkerhet veier tyngre enn de problemstillingene som oppstår vedrørende personvernet.

Dette gjelder blant annet spørsmål vedrørende retten til genetisk privatliv, siden kjennskap til arvestoff kan gi andre typer informasjon også, for eksempel medisinsk. Det vedrører også ditt privatliv i forhold til hvor du har vært (og lagt igjen DNA).

Genetisk overvåkning på livstid

Forskerne bak den nye rapporten mener muligheten for slektssøk reiser nye juridiske utfordringer, fordi en ny kategori mennesker i praksis vil bli underlang genetisk overvåkning på livstid.

Denne gruppen vil reflektere eventuelle demografiske misforhold i rettsvesenet, dersom arrestasjoner og dommer varierer på bakgrunn av rase, etnisitet, geografisk plassering og sosial klasse.

- Slektssøk har potensial til å forsterke disse eksisterende misforholdene, skriver forskerne.

Problemstillinger

De mener man bør ta tak i disse problemstillingene, siden utbredt bruk av slektssøk kan bli en realitet i overskuelig fremtid.

Bør denne typen slektssøk begrenses til de mest alvorlige forbrytelsene? Bør politiet ha tilgang til en DNA-database som omfatter hele befolkningen? Hvordan skal denne typen informasjon utveksles på tvers av landegrenser?

- Det er også avgjørende å huske at spor som er avledet fra treff i DNA-register ikke er entydig med skyld, eller vil føre til dom, sier Bieber.

Norske forhold

I Norge ble det etablert et sentralt DNA-register i 1995. Siden den gang har de kun blitt gjort mindre endringer i det aktuelle lovverket.

I dag er det registret 10 350 profiler i dette registeret.

Av disse er 8 400 profiler på personer men kjenner identiteten til, mens resten er DNA-spor innhentet fra åsted, opplyser Kripos. Per i dag registreres DNA-profilene til mennesker som har begått drap, seksuelle overgrep, grov vold og grove narkotikaforbrytelser.

Lovforslag på høring

For et halvt år siden ble et forslag om regulering av DNA-register send ut på høring i Norge. I arbeidet med lovforslaget gikk et samlet utvalg inn for en vesentlig utvidelse av bruken av DNA-profiler i strafferettspleien.

De foreslår at reglene for dette registeret formuleres i en egen lov.

Utvalget skulle blant annet utrede om det var behov for å utvide adgangen til å innhente DNA-profiler, slik at den blir den samme som for fingeravtrykk.

Uenige om nedre grense

Et samlet utvalg ser ikke at personvernhensyn i avgjørende grad er til hinder for å utvide adgangen til å registrere personer i DNA-registeret.

Utvalget klarte imidlertid ikke å komme til enighet om en nedre grense for registrering.

Flertallet mener at det bør være nok at det er ilagt en strafferettslig reaksjon for en handling som kan medføre frihetsstraff. Mindretallet mener at grensen bør gå ved handlinger som kan medføre seks måneders fengsel.

Vinningskriminalitet

- En utvidet adgang til å registrere DNA-opplysninger vil kunne gjøre det mye lettere å oppklare forbrytelser der oppklaringsprosenten i dag er lav, som for eksempel vinningskriminalitet, sa justisminister Knut Storberget i november i fjor.

Etiske avveininger vedrørende en utvidelse av det norske DNA-registeret ble diskutert i fjor på et åpent møte i regi av Bioteknologinemnda.

Forskning.no rapporterte fra dette møtet, og du kan lese mer om de etiske vurderingene i saken DNA-register - fordel eller fare?.

Lenker:

Norsk lovforslag: NOU 2005: 19 Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien
Justis- og politidepartementet: Utvalg foreslår økt bruk av DNA-profiler i strafferettspleien
Harvard University: Catching criminals through their relatives’ DNA
U.K. Parliamentary Office of Science and Technology (pdf): The National DNA Database
FBI: Combined DNA Index Systems (CODIS)
BBC: Life for Lynette White murderer
 

Referanse:

Frederick R. Bieber, Charles H. Brenner, David Lazer; Finding criminals through the DNA of their relatives; Sciencexpress; 11. mai 2006; Science DOI: 10.1126/science.1122655.

Powered by Labrador CMS