Opphavet til all pest i verden i dag

Den genetiske koden til bakterien som var årsaken til Svartedauden er for første gang rekonstruert. Kunnskapen kan gi en bedre forståelse av vår tids epidemier. 
16.10 2011 05:00


Man antar at mer enn halvparten av befolkningen i Norge døde av svartedauden.

Forskerne har brukt DNA-fragmenter i skjeletter funnet i London for å rekonstruere den gamle bakterien som førte til en av verdenshistoriens mest voldsomme pandemier.

Svartedauden drepte minst halvparten av befolkningen i Norge og Europa på midten av 1300-tallet. Rundt 75 millioner mennesker i verden døde på grunn av bakterien som er en variant av Yersinia pestis-bakterien.

Irske forskere har tidligere påvist at bakterien kom til Europa fra Kina via Silkeveien.

Bestemoren til all pest i verden

Forskerne som nå har rekonstruert den genetiske koden til den dødelige bakterien, mener den er opphavet til alle bakteristammer vi har i verden i dag.

– Den er bestemoren til all pest i verden i dag, sier professor Johannes Krause ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen til BBC.

Forskerne har nemlig sammenliknet denne varianten med bakteriestammer som finnes i verden i dag, og funnet at det finnes bakterier som er veldig like den ekstremt dødelige varianten fra 1300-tallet også i dag.

I tillegg lever også bakterien som forårsaket Svartedauden i beste velgående i dag, rundt 2000 mennesker blir smittet årlig av sykdommen.

Pest er altså ikke bare et fenomen fra gamle dager.

Ikke like dødelig i dag

Men selv om bakteriestammen er rundt oss også i dag, er den ikke like dødelig som den gang.

Årsaken må ifølge forskerne ligge i andre forhold enn selve bakterien.

– Mange forskjellige forhold påvirket Svartedauden, blant annet klimaet på 1300-tallet. Det ble veldig kalt og veldig vått veldig fort, sier Dr. Hendrik Poinar ved McMaster University.

I tillegg har vi endret måten å leve på og vi er også blitt mer motstandsdyktig mot bakterien i dag.

Håper å kunne forutsi pandemier

Forskerne håper kunnskapen om bakterien kan gjøre det mulig å forutsi pandemier i fremtiden.

– Ethvert pestutbrudd på Jorda i dag stammer fra en etterkommer av bakterien som utløste Svartedauden.

– Med en bedre forståelse av utviklingen av denne dødelige organismen, vil vi nå en ny epoke innen forskningen på smittsomme sykdommer, sier Michael G. DeGroote ved McMaster University til physorg.com.

Ingen enkel jobb

Dette er første gang den genetiske koden til en bakterie fra oldtiden er rekonstruert på denne måten.

Ifølge forskerne, som har publisert funnene sine i Nature, var det ingen enkel jobb.

Forskerne tok ut tenner fra fire skjeletter som ble funnet i en gammel gravplass i East Smithfield i London, hvor mange som døde av Svartedauden ble gravlagt.

Kan brukes på andre sykdommer

Inne i så gamle tenner finnes det et mørkt pulver som stammer fra blod eller andre biologiske stoffer.

– Jeg brukte en drill for å ta ut rundt 30 milligram av dette materialet fra hver tann. Det er en veldig liten mengde, men dette materialet gjorde jobben, sier Dr. Kirsten Bos ved McMaster University til BBC.

Fra massen i tennene kunne forskerne rense og kultivere DNAet til bakterievarianten.

Teknologien vil gjøre det mulig å få mer kunnskap om flere av fortidens sykdommer, mener forskerne. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I samarbeid med:


 

Denne er artikkelen er produsert av NRK.

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.