Energilovens bestefar

Hvis det er slik at Eivind Reiten er energilovens far, så er Einar Hope energilovens bestefar, sies det i konkurransemiljøet. I høst ble den tidligere konkurransedirektøren og NHH-professoren pensjonist, men han forsker mer enn noensinne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge var tidlig ute med ny energilovgivning for markedsbasert kraftomsetning, og Einar Hope var utvilsomt en pioner på området. Allerede på 1960-tallet interesserte han seg for kraftmarkeder og kraftpriser, mens andre først fattet denne interessen tjue år senere.

Hope ledet en gruppe ved SNF/NHH som etter forespørsel fra myndighetene utarbeidet et operasjonelt opplegg for et markedsbasert system for kraftmarkedet. Arbeidet ledet i sin tur frem til energiloven i 1990.

Daværende olje- og energiminister Eivind Reiten var den som la frem lovforslaget og høstet mye ære for dette. Men det var altså Einar Hope som la grunnmuren for energiloven, og han har en uovertruffen faglig posisjon innenfor området.

Økt gjennomsiktighet

Flere kolleger trekker frem offentliggjøring av kraftpriser som et annet viktig bidrag fra Hope. Da Hope var direktør i Konkurransetilsynet, tok han initiativ til en database over kraftpriser som ble offentliggjort på Internett, slik at konsumentene fikk en bedre oversikt over markedet.

Per dags dato er Konkurransetilsynet, ifølge Hope, den eneste offentlige instans som publiserer slike prisoversikter. Ellers er han stolt over å ha vært med på å utvikle et markedsbasert kraftomsetnings- og reguleringssystem som kanskje er det mest velfungerende i verden. Et system der hele Norden, med unntak av Island, nå er integrert i et felles kraftmarked.

Fra vit.ass. til konkurransedirektør

Einar Hope ble uteksaminert fra Norges Handelshøyskole i 1962 og begynte som vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Hope var imidlertid en hårsbredd fra å velge en annen karrierevei. I 1962 fikk han nemlig jobbtilbud fra Opplysningskontoret for jordbruk, et arbeid som i stor grad bestod i å drive lobbyvirksomhet overfor stortingsrepresentanter.

Men heldigvis for Hope, og NHH, fikk den nyuteksaminerte studenten tilbud om vit.ass.-stilling på skolens avslutningsfest. Deretter gikk karrieren slag i slag. Først fra Industriøkonomisk institutt til SAF (senere SNF). Det var Hope som ledet SNF de første drøye fire årene og la føringene for institusjonen slik den har utviklet seg.

- Er det noen som er SNF, så er det Einar, sier Per Heum som i dag er direktør ved SNF.

I 1995 dro Hope til Oslo for å bli direktør for Konkurransetilsynet. De siste fem årene tilbragte han «hjemme» ved NHH som professor i energiøkonomi, en periode han beskriver som svært spennende.

Vennlig og kunnskapsrik

I høst møtte venner og kolleger opp ved NHH for å hylle Einar Hope for hans mangeårige innsats ved høyskolen.

- For å si det på nynorsk; for oss er Einar en einar, sa professor Rolf Jens Brunstad som sa seg dypt uenig i beslutningen om pensjonering.

Sjeføkonom i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, beskriver Hope som en utrolig raus fagperson, som svært motiverende og særlig flink til å dra med seg de unge, noe som var en viktig årsak til at Sørgard selv valgte en karriere innen konkurranserett. Sammen med kolleger hedret Sørgard Hope med et faglig festskrift om konkurranse i samfunnets interesse.

"Hope mener den nye konkurranselovens formålsbestemmelse som sier at det skal tas «særlig hensyn til forbrukernes interessere» er unødvendig. (Foto: Magnus Stern)"

- Det er eventyrlige muligheter som er gitt meg. Det har ført til et utrolig spennende, utbytterikt og interessant liv. Å jobbe i et miljø som dette er et privilegium i seg selv, sa Hope selv til de mange fremmøtte.

Bergen et godt valg

Etter mange år på forskersiden og med unik erfaring som konkurransedirektør er det med spenning Hope følger utflyttingen av Konkurransetilsynet og den nye konkurranselovens virkninger.

Hope forteller at han under sin tid i Konkurransetilsynet ved flere anledninger nevnte overfor sine kolleger at tilsynet burde vært flyttet til Bergen, på grunn av den kompetansen som befant seg her i byen. Men det ble ikke tatt på alvor den gangen.

- Når man valgte å flytte tilsynet, er jeg overbevist om at Bergen var det rette stedet. Bergensmiljøet har vært toneangivende innenfor blant annet konkurranseanalyse, og veldig mye av den konkurranseøkonomiske forskningen har funnet sted her.

Fin symbiose

Med Einar Hopes pensjonering og Lars Sørgards overgang til stillingen som sjeføkonom i Konkurransetilsynet, har konkurransemiljøet ved NHH blitt tappet det siste året.

Hope selv ser likevel ingen dramatikk i dette og både håper og tror at man vil få mange doktorander og mastergradsstudenter som fordyper seg innen dette fagområdet.

Ifølge Hope er det viktig å ha god kontakt med personer som kjenner begge miljøer, slike som Jostein Skaar og Lars Sørgard og øvrige ansatte som har fått sin utdannelse ved NHH.

Det at Konkurransetilsynet ligger i Bergen, kan gi problemstillinger som er interessante å jobbe med både for forskere og studenter.

- Jeg tror dette kommer til å bli en fin symbiose over tid hvis høyskolen ser muligheten og verdien av dette, noe jeg tror den gjør, sier Hope.

Kritisk til ny lov

I 2004 fikk Norge en ny konkurranselov som er mer i harmoni med EUs konkurranselovgivning. Mens Norge tidligere hadde et regelverk som kombinerte forbuds- og inngrepsbestemmelser, har man nå lagt seg på EUs generelle forbudslinje med til dels kompliserte unntaksbestemmelser.

En viss harmonisering var nok nødvendig, men den tidligere konkurransedirektøren er ikke helt fornøyd med den nye konkurranseloven.

- Personlig synes jeg den gamle konkurranseloven var bedre. Noe av det som har vært spesielt diskutert med den nye loven, har vært forbudet mot misbruk av dominerende stilling.

- Dette tror jeg kan bli en utfordring for Konkurransetilsynet både med tanke på å definere hva «dominerende stilling» og «misbruk» konkret er. Her må en ny norsk praksis etableres, men man har naturligvis EU-praksis å trekke på, sier Hope.

Unødvendig bestemmelse

Vår nye konkurranselov skiller seg også fra den forrige ved at det i formålsbestemmelsen heter at det skal tas «særlig hensyn til forbrukernes interesser».

Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er man primært opptatt av effektivitetstap og ikke hvordan det samfunnsøkonomiske overskudd fordeles mellom markedsaktørene. Denne bestemmelsen kom med under Stortingets lovbehandling, etter forslag fra forbrukermyndighetene.

- Selv føler jeg at den bestemmelsen er unødvendig. Også under det gamle systemet lå det på mange måter en implisitt stillingstaken til konsumentinteressene. Jeg tror at Konkurransetilsynet vil få problemer med å klarlegge vektleggingen mellom konsument- og produsentinteresser, sier Hope.

- Fantastisk tid

Han er ikke lenger formelt engasjert ved NHH, men arbeider en del ved SNF. Her skal han blant annet være med og arrangere to internasjonale konferanser, henholdsvis i mars og august, om energimarkeds- og reguleringsspørsmål. Begge skal holdes på NHH.

Et av prosjektene Hope legger mest tid og krefter i om dagen, er et eget prosjekt han har på oppdrag for det svenske Konkurrensverket. I tillegg fylles dagen, og «vel så det» som han selv sier, med styreverv og arbeid i internasjonale organisasjoner.

- Det er et privilegium at man kan velge det man selv ønsker å jobbe med. Jeg har det fantastisk.

Powered by Labrador CMS