Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer

Villreinen spiser for å tåle parringen

En villreinparring tar i snitt ni sekunder. Like fult må villreinbukkene bruke hele våren og sommeren til å spise seg feite nok til å tåle parringens påkjenninger.

3.6 2014 05:00


Bukker på Soløyfjellet, Oppdal etter en knalltøff vinter. Først når våren kommer får villreinbukkene endelig tid til å spise, da er det mye å ta igjen.

Mens kalvene trår sine første steg 1500 meter over havet, tusler en avmagret bukkeflokk tusen høydemetre lengre ned.

De har slått seg til her for å få tak på den mest næringsrike maten, slik at de kan spise seg opp til å makte høstens parringer.

Villreinsbrunst er nemlig en krevende affære, som forutsetter at du har flere centimeter fett godt lagra på ryggtavla.

– Brunsten starter vanligvis en gang mellom 20. september og 1. oktober, og da er kampene mellom bukkene skikkelig harde, sier Per Jordhøy ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

– Mange blir skadet, og det hender at bukkene hekter gevirene sammen slik at begge dør.

Det finnes faktisk eksempler på at den ene bukken har klart å brekke nakken på den andre ved slike sammenhektinger.

Slutter å spise i brunsten

De mest aktive brunstbukker slutter helt å ta til seg føde om høsten, men de drikker mye vann. Det er ikke bare kampene med de andre bukkene som tar energi – det krever også sitt å passe på simlene.

Bukkene prøver nemlig å lage seg et harem av simler, noe simlene ikke liker siden det begrenser hvor de kan beite.

Det går derfor en god del tid med til å jage inn simler som har rømt.

– Simlene er jo ikke så interessert i bukkene før de selv kommer i brunst, så det forekommer en god del voldtektsforsøk, sier Jordhøy.

Ved slutten av parringstiden er brunstbukken helt avmagret etter opptil tre uker nesten uten mat. De har levd helt og holdent på fettreservene som de lagret om våren og sommeren.


Selv om det er vår, ligger snøen enda tungt så høyt, og kalven kan gjerne suge sine første dråper melk i tett snøstorm.

Jages av simlene

I midten av oktober har flokkene roet seg, og etter et par uker mister brunstbukkene geviret.

– Simlene derimot har enda gevir, noe de bruker til å jage vekk bukkene fra matressursene som blir stadig mer begrenset ut over vinteren, sier Jordhøy.

Det er altså først når våren kommer at det endelig blir bukkens tid til å spise, og da er det mye å ta igjen.

– I løpet av vinteren tærer bukkene en del på muskelmassen, og de er derfor ivrig etter å få i seg de mest proteinrike plantene som dvergbjørk, vierskudd og urter. I tillegg trenger de energi til å gro nye gevir, sier Jordhøy.

Den villreinen som stammer fra tamrein er ofte litt mindre sky, og om våren kan disse bukkene av og til komme helt ned på jordene til folk.

Bukkene kan imidlertid ikke gå direkte over til å spise plantebasert mat. Bakteriefloraen i tarmsystemet deres er vinterstid tilpasset reinlav, og da tåler de ikke annet.

– Dersom de går direkte over til å spise bare planter blir de rett og slett dårlige, forteller Jordhøy.

Ofrer alt – for ni sekunder

I juli begynner bukkene å gjenvinne styrken, og de begynner så smått å gå i flokk sammen med simlene. Enda er tonen mellom bukkene fredelig, men det tar slutt i august.

– Da begynner vi å nærme oss brunsten, og det er litt knuffing bukkene imellom.

I hele august kan du se at bukkene gnir geviret sitt mot busker og trær. Målet er å skrubbe bort det hårete hudlaget som dekker geviret, og når skuringen er over er bukkene klare til kamp.

Når september kommer er bukkene igjen klare til å ofre alt – for en ni sekunder lang hyrdestund.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Villrein i Norge:

I Norge har vi omkring 35 000 villrein fordelt på ulike fjellområder i Sør-Norge.

En del av denne reinen stammer fra den opprinnelige ville reinstammen, mens andre har sitt opphav i tamrein som ble satt ut og gjort vill i forsøk på 60-tallet.

Villreinsimlene i midten av mai trekker høyt til fjells for å føde kalvene sine i fred for rovdyr.

Emneord