Saken er produsert og finansiert av NTNU

Kjempene i karet

Bakgrunn:

De er trolig de smarteste skapningene i havet, og de eneste virvelløse dyr som bruker redskaper. Ingen har noen gang tatt i en frisk og levende kjempeblekksprut.

21.1 2011 05:00


Marinbiolog Torkild Bakken og karet med kjempeblekkspruter på sprit. (Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet)

Kjempeblekkspruter (Architeuthis dux) er funnet på strender over hele verden – men de er alltid døde eller døende.

De digre blekksprutene, som en tror kan bli opptil 20 meter lange og gjerne veier flere hundre kilo, lever på ekstreme dyp og flyter trolig bare til grunnere farvann når de er syke eller nærmer seg døden. De få som er tatt i trål, er i samme dårlige forfatning.

Bare én gang er en kjempeblekksprut fotografert i live. Det skjedde på 900 meters dyp, i 2004.

– Når en kjempeblekksprut driver inn på land eller plukkes opp av fiskefartøyer, blir det rapportert av medier over hele verden, forteller Torkild Bakken.

Han er marinbiolog med virvelløse dyr som spesialfelt, og leder Seksjon for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Her har de hele seks eksemplarer av kjempen liggende på sprit. 

Intelligens som aper?

Kjempeblekkspruten er en tiarmet blekksprut. Som andre tiarmete blekkspruter har den åtte korte og to lange armer. De lange armene brukes til å fange mat, som fisk, krepsdyr og andre blekksprut.

Man tror at blekksprutene er verdens mest intelligente virvelløse dyr, og både i naturen og i zoologiske hager er det observert at de kan lære seg til å bruke redskaper.
 

Hjernen og sentralnervesystemet deres er så utviklet at flere forskere sammenligner dem med rotter, hunder og til og med aper.

Tilgjengelige for forskning


Professorene Erling Sivertsen og Svein Haftorn gjør målinger av en kjempeblekksprut som drev i land ved Ranheim 2. oktober 1954. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Langs norskekysten er det funnet omtrent 20 stykker. To av disse ble funnet i Hemne og ikke mindre enn fire i Trondheimsfjorden. Tre er funnet i fjæra på Ranheim og en i Levanger. Den siste ble funnet i 1975. 

– NTNU Vitenskapsmuseet har flere av disse i sine samlinger. Dette er dyr som har vært viet stor interesse blant vitenskapsfolk gjennom tidene, sier Bakken.

– Vi har praktisk talt ingen kunnskap om disse dyrenes biologi.

– Det finnes svært få bevarte kjempeblekkspruter. Det at vi har så mange som seks stykker, er veldig spesielt. De er tilgjengelige for forskning, også internasjonalt, noe som kan gi oss ny kunnskap.

– Noen av individene er veldig godt bevart og vil ha stor verdi ved nye undersøkelser. Enkelte av individene har mindre god kvalitet, som skyldes at de er funnet døde og har blitt liggende i fjæra før de er konservert.

Den eldste blekkspruten museet har, fløt på land i Hemne i 1896. Den er også den lengste i samlingen – hele 12 meter lang. 

Hvorfor Trøndelag?

Men hvorfor har såpass mange funnet vegen inn Trondheimsfjorden?

– Siden vi ikke vet så mye om kjempeblekkspruten, er det vanskelig å si noe om dette, svarer Torkild Bakken.

– En naturlig forklaring kan være at Trondheimsfjorden er en av de største fjordene langs kysten, den er dyp og har god utskiftning av vann med havet utenfor. Blekksprutene kan derfor naturlig følge strømmene innover i fjorden.

Ikon for museet

Nå i januar ble blekksprutene tatt ut av spritkaret for første gang på omtrent femten år. Årsaken var at biologene ville sjekke tilstanden på kvaliteten, og skifte ut spriten.

– Dessverre er det ikke mulig å stille ut kjempeblekksprutene vi har. Det skyldes tilstanden dyrene er i, både når de finnes i fjæra og at de ligger bevart i kar med sprit i samlingene, forteller Bakken.


Slik ser blekksprutene ut når de en sjelden gang kommer opp i lyse dagen - det er 15 år siden forrige gang. (Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet)

Både i 1928 og 1954 fløt det på land kjempeblekkspruter på Ranheim i Trondheim. Funnet i 1954 falt sammen med at en modell basert på individene fra Hemne i 1896, var ferdigstilt.

Det ferske individet kunne stilles ut sammen med modellen på Vitenskapsmuseet – en utstilling som trakk hele 10.000 publikummere i løpet av fem dager.  

Modellen er for mange trondhjemmere den gjenstanden de husker fra barndommens museumsbesøk, og den ble restaurert til museets jubileumsfeiring i fjor. Dermed kan den ikoniske kjempeblekkspruten besøkes av enda nye generasjoner museumsgjester.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om blekksprut

  • Blekksprut (Cephalopoda) tilhører dyregruppen bløtdyr (Mollusca).
  • Det finnes omtrent 800 arter i alle verdens hav.
  • Blekksprut kan bli fra et par cm store og opptil 20 m lange.
  • I Norge har vi omtrent 15 arter.
  • Noen arter fiskes og brukes som mat.
     

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

Universitetet i Oslo

Forskere har nå sikrere kunnskap om hvordan gravide kvinner kan bruke medisin på en trygg måte.

Siste fra forskningsmiljøene

Nord universitet

Elevene tør å improvisere med musikk og bevegelser når de får bruke et musikkspråk som kalles Soundpainting, viser ny musikkforskning.

Universitetet i Oslo

Siden 1990-tallet har norske forskere testet barn født av mødre som ruser seg. Disse barna har store behov, som myndighetene ikke har et godt nok tilbud til, mener forskerne bak studien.  

Norges Handelshøyskole

Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Dyra har lenge vært truet av en grotesk og smittsom ansiktskreft. Nå ser det ut til at en raskt utviklet genetisk motstandskraft kanskje kan redde arten.

Nye genanalyser tyder på at sjiraffamilien består av fire adskilte arter. Ikke bare én, slik den nåværende inndelingen slår fast.