Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Denne slimete bendelormen var én meter lang da den forlot ulvens tarmsystem.

Fant én meter lang bendelorm i ulvebæsj

Nylig ble det gjort et uvanlig funn i en ulvebæsj som skulle til DNA-analyse. I skiten lå en bendelorm på hele én meter.

17.2 2016 04:00

– Bendelorm kan forekomme hos mange arter i norsk natur, men det er svært sjelden at vi observerer dem i selve skiten til de store rovdyrene. Vi har aldri før fått inn en skitprøve fra store rovdyr til DNA-analyse som har inneholdt bendelorm, sier Jonas Kindberg, som er leder i Rovdata.

Rovdata mottar og analyserer innsendte hår- og skitprøver på ulv for DNA, som er en viktig metode i overvåkingen av ulv i Skandinavia. 

Ikke uvanlig hos ulv

Ulveprøven med den slimete gjesten ble funnet i Hedmark av en privatperson i januar i år og levert inn til Høgskolen i Hedmark, som videresendte prøven til Rovdata. Bendelormen ble sendt til undersøkelser og artsbestemmelse.

– Prøvesvaret fortalte at dette var en bendelorm i slekten Taenia. Men siden hodet manglet, lot den seg ikke nærmere artsbestemme. Dette er en type bendelorm som ikke er uvanlig i tarmen hos ulv og andre rovdyr. Hos ulv i Skandinavia finner vi vanligvis typene Taenia hydatigena og Taenia krabbei, og ingen av dem gir sykdom hos mennesker, selv om T. hydatigena i enkelte tilfeller har gitt infeksjon, sier Bjørnar Ytrehus, veterinær i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bendelormen Taenia hydatigena kan bli hele fem meter lang. Dette er imidlertid kort i forhold til menneskets bendelorm, T. saginata, som kan bli hele 15 meter.

Viktig å melde fra

Selv om bendelormene ikke er farlige for mennesker, er det likevel viktig å melde fra om funn av parasitter i avføring fra ulv og andre dyr slik at de kan bli undersøkt nærmere.

– Da kan vi undersøke om det finnes spor etter bendelormen Echinococcus multilocularis (dvergbendelorm), som gir mye mer alvorlig sykdom hos mennesker. Denne varianten har vi foreløpig ikke i Norge, men den har forekommet i ekstremt sjeldne tilfeller hos rødrev i Sverige, forteller Ytrehus. Ormen er aldri blitt påvist hos skandinavisk ulv, verken i Norge eller Sverige.

Husk plastpose!

Rovdata oppfordrer alle som samler inn skitprøver etter de store rovdyrene i Norge for DNA-analyser om å ikke være i direkte kontakt med skiten.

– Bruk en plastpose for å plukke den opp og oppbevar den kaldt til du får levert den til den lokale rovviltkontakten i Statens naturoppsyn (SNO). Rovviltkontakten vil videresende prøven til Rovdata for DNA-undersøkelser, forklarer Kindberg.

Funnet i kjent ulverevir

Denne aktuelle prøven ble funnet i Kynnareviret, som er et kjent ulverevir i Hedmark. Ulven som bar på bendelormen, bærer navnet V569 og er trolig en ny ledertispe i Kynna.

– Tispa er registrert gjennom en lang rekke DNA-prøver det siste året, men uten spor etter bendelorm. Trolig har den båret på bendelormen uten å merke noe til den, avslutter Kindberg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord