Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Verdens største marsvin er målt og veid. Skjelettet som paleontologene har gravd opp forteller historien om en gnager på størrelse med en bøffel: tre meter lang, 1,3 meter høy og med en trivselsvekt et sted i nærheten av 700 kilo.
De 20 centimeter lange og stadig voksende fortennene bør også nevnes.
Dyret har fått navnet Phoberomys pattersoni, og vraltet runds langs Orinocoflodens bredder for åtte millioner år siden, melder Science Magazine.
Helt skjelett
Den forhistoriske kjempen, som altså er en slektning av det velkjente marsvinet, har vært kjent i forskerkretser en god stund, men inntil nylig hadde man bare små beinbiter og tenner og holde seg til. Dermed var det vrient å gjette akkurat hvor stort dyret hadde vært.
For et par år siden snublet en student over ei beinpipe som stakk opp av sedimentene i Urumaco-området i Venezuela. Etter litt graving dukket det opp et nesten helt skjelett av fortidsdyret, og dermed kunne et flernasjonalt ekspertteam med Marcelo Sánchez-Villagra i spissen sette i gang med å beregne størrelse og levevis.
Badenymfe med skumle fiender
Gigagnageren levde antagelig i og ved vannet, mener forskerne. Der var det nok rikelig med sjøgress og andre gode grønnsaker, men også trusler både nedenfra og ovenfra. Gedigne krokodiller kunne for eksempel lure i vannflata, mens pungkatter på størrelse med løver og digre, samt kjøttetende fugler lusket rundt på land.
Men hvordan kan en gnager bli så stor?
Når man ser på forholdet mellom vekt og beintjukkelse kan det ved første øyekast se ut til at kjempemarsvinet hadde problemer med å holde seg på beina, kommenterer biologen R. McNeill Alexander i magasinet Science.
Men det er ikke sikkert at Phoberomys beveget seg på samme måte som mus og marsvin, som krøker lemmene under seg som om de gjør armhevinger. Større dyr stiver heller av leddene, og bruker beina som pilarer. Capibaraen, den største gnageren som lever i dag, går for eksempel rundt på ganske strake føtter, påpeker Alexander. Og det gjorde nok Phoberomys også.
- På avstand så nok kjempegnagerne mer ut som bøfler enn som forvokste marsvin, sier han.
gnagerstørrelser
Det finnes massevis av gnagere i verden i dag, men de aller fleste av dem er små.
Ei vanlig mus veier ca 30 gram, og rotter rundt 300.
Vanlige marsvin blir omtrent en kilo og capybaraen, den aller største nålevende gnageren, kan bli oppi 50 kilo, omtrent like mye som en sau.
Hvor er de blitt av?
Man skulle kanskje tro at forskerne grubler mest over hvordan en gnager kan bli så gedigen, men Alexander er faktisk mer nysgjerrig på hvorfor ingen av gigantene finnes i dag.
Han ser for seg at rovdyr som er stikkordet. Dagens små gnagere, med korte bein og labber som kan grave, søker vanligvis tilflukt i hull og huler når farene truer. Med en 700 kilos kropp å stue bort er denne taktikken av naturlige årsaker ikke like effektiv.
- Store dyr kan i grunnen bare komme seg unna kjøtteterne ved å løpe, mener Alexander, som spekulerer på om de store gnagerne rett og slett var for store til å klare seg i en verden med stadig raskere rovdyr.
Alle som har dyregale unger på barneskolen synes kanskje det er like greit.
Annonse
Referanse:
M. R. Sánchez-Villagra, O. Aguilera, I. Horovitz, The Anatomy of the Worlds Largest Extinct Rodent, Volume 301, Number 5640, Issue of 19 Sep 2003, pp. 1708-1710.
R. M. Alexander, EVOLUTION: Enhanced: A Rodent as Big as a Buffalo, Volume 301, Number 5640, Issue of 19 Sep 2003, pp. 1678-1679.
