Sjimpansene denger kona - men hvorfor?

Vi hører stadig at mennesker og sjimpanser er 98 prosent like hverandre, genetisk. Av utseende er vi kanskje noe mer ulike, men én ting har vi i hvert fall felles: Det finnes noen av oss, både mennesker og sjimpanser, som denger konene sine.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sjimpanser tror ikke på monogami, kan vi lese på nettstedet til tidsskriftet Science, de lever i et kollektiv med fri sex, der alle kan pare seg med alle - en påstand mange nok vil være uenig i, men vi lar den ballen ligge foreløbig.

Men ettersom hunnene ikke har koordinert løpetid, men kan bli gravide på ulike tidspunkt (akkurat som mennesker), vil en stor del av hunnene alltid være ute av kabalen.

Desto større konkurranse om de av dem som kan bedekkes, skriver Science.

Paradoksalt

På denne bakgrunnen av uforpliktende forhold og nesten fri sex, har det virket paradoksalt at en del sjimpansehanner utøver vold mot hunnene. Hvorfor slå, når det er fritt frem for alle?

Man har kunnet tenke seg at denne volden skyldes andre årsaker, som kamp om mat eller rett og slett et tilfeldig resultat av at disse dyrene har utviklet et høyt aggresjonsnivå mellom hannene, som så av og til, mer eller mindre tilfeldig også går utover hunner.

Men man har også tenkt seg at volden kan ha sin forklaring i paringsstrategier og evolusjonær konkurranse mellom kjønnene. For sexen er jo som antydet ikke helt fri, og det finnes et tilleggspoeng: Det kan være fordelaktig for hannen å vise seg dominerende, selv om det å slå hunnene, i seg selv, ikke trenger være noen fordel.

Ulike interesser

Mens det kan sees på som en fordel for hunnene at de kan pare seg med flere hanner, og dermed kunne velge de beste hannene som fedre til sitt avkom, er ordningen med fri sex kanskje ikke like nyttig for hannene.

Sjimpansene har, som sagt over, ingen koordinert paringstid. Men alle kan se hvilken hunn som er klar.

Kan det at enkelte sjimpansehanner bruker vold mot hunnene, være et forsøk på å sikre seg at hun holder seg til ham, og ikke roter med andre?

- Ikke tilfeldig vold

For å finne ut av saken, observerte Martin Muller og hans kolleger ved Boston Universcity i Massachusetts en vill sjimpanseflokk i Uganda i sju år. Alle tilløp til knuffing ble notert, hvem slår hvem, når?

De konkluderte at volden ikke deles ut tilfeldig.

De hunnene som ble utsatt for vold var også de som hadde mest sex, og det med de hannene som slo. I tillegg var de de mest fruktbare, men dobbelt så stor sjanse for at et samleie skulle ende i graviditet, sammenliknet med flokkens øvrige hunner.

- Hannene forsøker å tvinge hunnene inn i eksklusive paringsforhold, sier Muller til Science.

- Neppe fri sex

Terje Bongard, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, og med doktorgrad i human adferdsøkologi, advarer mot å hoppe for kjapt på konklusjoner om direkte evolusjonære fordeler av vold:

- Har sjimpanser fri sex? Neppe!

- Forskeren Frans de Waal har vist at sjimpanser ikke har tilfeldig sex, det finnes i stedet et meget komplisert spill mellom hannene for å komme til, et spill som inkluderer selvhevdelse, alliansebygging, kurtisering og pelsstel, i tillegg til voldelige krangler. de Waal kaller det sjimpansepolitikk.

Sjimpansene har altså meget kompliserte forhold seg imellom, og det gjør følgelig også forklaringene mer kompliserte.

- Dvergsjimpansen, derimot, som er en egen, nært beslektet art, har det vi kaller nesten fri sex. Mens det går cirka 500 samleier mellom hver graviditet hos sjimpanser, blir en hunn av dvergsjimpansene bare gravid etter hvert 3000. samleie.

- Dermed blir vold unødvendig for hannene. Det er så liten sjanse for at samleiet fører til graviditet, at det ikke er verdt risikoen for å skde seg i konflikt. Dette fører til at dvergsjimpansene har utviklet en helt annen kultur enn sjimpansene. De er sedate og snille i forhold. Og alle tilløp til vold og uenighet blir som regel raskt omgjort til sex og fordragelighet.

Andre forklaringer mulige

- Når det gjelder sjimpansene, så kan volden eksisterer av en eller annen evolusjonær årsak. Sjimpanser kan ha kulturelle forskjeller fra flokk til flokk. Noen flokker er jegere, andre baserer seg mer på plantekost, osv. Man kan sikkert se kulturforskjeller flokkene imellom også når det gjelder bruken av vold, slik Muller har observert. Noen slår mye, andre mindre.

- Men sjimpansene er altså utgangspunktet veldig aggressive, hannene imellom, et resultat av seksuell seleksjon: Hunnene velger dominante hanner, hanner som “er noe” - akkurat som hos oss mennesker. Så muligheten for at volden bare tilfeldig spiller over på enkelte hunner, må også taes med i betraktningen.

- Hos oss er dette spillet ganget med 100 i forhold til våre slektninger sjimpansene, og uttrykker seg i kulturelle kakofonier av musikk, farger, kunst, sport, statusjag, politikk, og desverre også vold, sier Terje Bongard.

Les mer:

Domestic violence in the jungle (Science).

Originalartikkelen fra Royal society.

Powered by Labrador CMS