Saken er produsert og finansiert av Norges veterinærhøgskole

Tarmen viktig for skrapesyke

Skrapesyke er en overførbar, nevrodegenerativ og dødelig sykdom hos sau. Sykdomsårsaken er et prionprotein, og opptak fra tarmen antas å være den naturlige smitteveien.
7.7 2008 05:00


 

Lymfatisk vev tilknyttet tarmen er viktig for den tidlige opphopningen av prionproteinet og dets videre spredning til sentralnervesystemet.

Overførbare prionsykdommer forkommer både hos dyr og mennesker, og andre kjente sykdommer er kugalskap hos storfe, og Creutzfeldt Jacobs sykdom hos mennesker.

Disse sykdommene gir sentralnervøse symptomer, og klassisk skrapesyke er preget av sterk kløe med påfølgende tap av ull, smatting med leppene, uvanlig ganglag og til slutt kollaps.

Proteiner kan få andre egenskaper når de forandrer struktur, som for eksempel når proteinene i eggehvite forandres ved varmebehandling.

Den antatte årsaken til prionsykdommer er at strukturen til det normale prionproteinet (betegnet PrPC) endrer seg. Den unormale sykdomsassosierte formen av prionproteinet (betegnet PrPSc) antas å forårsaker smitte.

Smitte via tarmen

Smitten skjer trolig via tarm, og det er i det lymfatiske systemet tilknyttet tarmen at man ser den første opphopningen av PrPSc, spesielt i et område i tynntarmen kalt Peyer’s pletter.


Ileale Peyer’s pletter der en ser laserdissekerte follikler.

Videre sprer smitten seg til sentralnervesystemet og hjernen, hvor det i den siste fasen av sykdommen kan sees opphopning av PrPSc sammen med andre forandringer, som svampaktige ”huller” i hjernemassen.

- Foreløpig vet man lite om hvordan smittestoffet PrPSc tas opp i tamen. Man tenker seg at smitte er avhengig av at den normale formen av proteinet PrPC er til stede, og det er vist at genet for PrPC er aktivt i en rekke ulike typer av celler og vev, sier Lars Austbø.

Han har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt aktiviteten til genet for prionprotein (PrP mRNA) ved å se på hvor i tarmvevet det dannes, og hvor mye som dannes.

I tillegg har han identifisert andre gener av mulig betydning i den tidlige fasen av skrapesyke.

Austbø har benyttet avanserte genteknologiske og molekylærbiologiske metoder for å studere både priongenaktiviteten (PrP mRNA) og tilstedeværelsen av proteinet PrPC i tynntarmens Peyer pletter og i milten.

Dette er to organer hvor det lymforetikulære vevet antas å være viktig for opptak av smittestoffet (PrPSc), og for den videre spredning til hjernen.

Mulig revurdering

Austbø og hans medarbeidere har fremskaffet ny informasjon om hvilke vevsområder PrPC-proteinet og dets mRNA uttrykkes i, og i hvilken grad genet er aktivt.


“Lars Austbø.”

I tillegg har studien vist at opphopning av det sykdomsrelaterte prionproteinet (PrPSc) ikke nødvendigvis samsvarer med høye forekomster av det normale prionproteinet.

Dette strider mot tidligere antakelser, og kan føre til en revurdering av tidligere teorier om opptak og spredning av det sykdomrelaterte prionproteinet.

Mange gener involvert

I tillegg til å studere aktiviteten til genet for prionprotein, har Austbø arbeidet med identifisering av andre gener som kan være medvirkende i utviklingen av skrapesyke.

- I en sykdomsprosess er det mange gener som er involvert eller som blir påvirket. Ved å kartlegge slike gener, får man et bedre inntrykk av hvilke prosesser som settes i gang og dermed en bedre forståelse av sykdomsutviklingen, sier Austbø.

Cand. scient. Lars Austbø disputerte 26. juni 2008 for Ph.D. graden med avhandlingen ”Studies on gene expression during the lymphoreticular phase of scrapie in sheep”

Arbeidet har vært utført ved Institutt for basalfag og akvatisk medisin ved Norges veterinærhøgskole.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

Siste fra forskningsmiljøene

Forsvarets forskningsinstitutt
Podcast:

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.  

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Noregs første jordflytting har gitt areal med jamt over gode avlingar i 35 år.

Dyra har lenge vært truet av en grotesk og smittsom ansiktskreft. Nå ser det ut til at en raskt utviklet genetisk motstandskraft kanskje kan redde arten.