Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges veterinærhøgskole

Tarmen viktig for skrapesyke

Skrapesyke er en overførbar, nevrodegenerativ og dødelig sykdom hos sau. Sykdomsårsaken er et prionprotein, og opptak fra tarmen antas å være den naturlige smitteveien.
7.7 2008 05:00


 

Lymfatisk vev tilknyttet tarmen er viktig for den tidlige opphopningen av prionproteinet og dets videre spredning til sentralnervesystemet.

Overførbare prionsykdommer forkommer både hos dyr og mennesker, og andre kjente sykdommer er kugalskap hos storfe, og Creutzfeldt Jacobs sykdom hos mennesker.

Disse sykdommene gir sentralnervøse symptomer, og klassisk skrapesyke er preget av sterk kløe med påfølgende tap av ull, smatting med leppene, uvanlig ganglag og til slutt kollaps.

Proteiner kan få andre egenskaper når de forandrer struktur, som for eksempel når proteinene i eggehvite forandres ved varmebehandling.

Den antatte årsaken til prionsykdommer er at strukturen til det normale prionproteinet (betegnet PrPC) endrer seg. Den unormale sykdomsassosierte formen av prionproteinet (betegnet PrPSc) antas å forårsaker smitte.

Smitte via tarmen

Smitten skjer trolig via tarm, og det er i det lymfatiske systemet tilknyttet tarmen at man ser den første opphopningen av PrPSc, spesielt i et område i tynntarmen kalt Peyer’s pletter.


Ileale Peyer’s pletter der en ser laserdissekerte follikler.

Videre sprer smitten seg til sentralnervesystemet og hjernen, hvor det i den siste fasen av sykdommen kan sees opphopning av PrPSc sammen med andre forandringer, som svampaktige ”huller” i hjernemassen.

- Foreløpig vet man lite om hvordan smittestoffet PrPSc tas opp i tamen. Man tenker seg at smitte er avhengig av at den normale formen av proteinet PrPC er til stede, og det er vist at genet for PrPC er aktivt i en rekke ulike typer av celler og vev, sier Lars Austbø.

Han har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt aktiviteten til genet for prionprotein (PrP mRNA) ved å se på hvor i tarmvevet det dannes, og hvor mye som dannes.

I tillegg har han identifisert andre gener av mulig betydning i den tidlige fasen av skrapesyke.

Austbø har benyttet avanserte genteknologiske og molekylærbiologiske metoder for å studere både priongenaktiviteten (PrP mRNA) og tilstedeværelsen av proteinet PrPC i tynntarmens Peyer pletter og i milten.

Dette er to organer hvor det lymforetikulære vevet antas å være viktig for opptak av smittestoffet (PrPSc), og for den videre spredning til hjernen.

Mulig revurdering

Austbø og hans medarbeidere har fremskaffet ny informasjon om hvilke vevsområder PrPC-proteinet og dets mRNA uttrykkes i, og i hvilken grad genet er aktivt.


“Lars Austbø.”

I tillegg har studien vist at opphopning av det sykdomsrelaterte prionproteinet (PrPSc) ikke nødvendigvis samsvarer med høye forekomster av det normale prionproteinet.

Dette strider mot tidligere antakelser, og kan føre til en revurdering av tidligere teorier om opptak og spredning av det sykdomrelaterte prionproteinet.

Mange gener involvert

I tillegg til å studere aktiviteten til genet for prionprotein, har Austbø arbeidet med identifisering av andre gener som kan være medvirkende i utviklingen av skrapesyke.

- I en sykdomsprosess er det mange gener som er involvert eller som blir påvirket. Ved å kartlegge slike gener, får man et bedre inntrykk av hvilke prosesser som settes i gang og dermed en bedre forståelse av sykdomsutviklingen, sier Austbø.

Cand. scient. Lars Austbø disputerte 26. juni 2008 for Ph.D. graden med avhandlingen ”Studies on gene expression during the lymphoreticular phase of scrapie in sheep”

Arbeidet har vært utført ved Institutt for basalfag og akvatisk medisin ved Norges veterinærhøgskole.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Emneord

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

I hulrommet på gamle norske eiketrær bor det hundrevis av insekter, laver og sopper som risikerer å forsvinne. 

Herpesvirus får verdens havskilpadder til å utvikle livsfarlige svulster.