Sjiraffen er et helt spesielt dyr. Alle kjenner igjen den lange halsen - det ikke er noen andre dyr i verden som har noe tilsvarende.  

Men for at sjiraffens spesielle kroppsfasong skal fungere har blant annet flere indre organer og nervesystemet måttet endre seg.

Nå har en internasjonal forskergruppe undersøkt sjiraff- og okapi-genomet. Studien er publisert i Nature Communcations.

• Les også: Hør sjiraffens mystiske lyder

Kjempehøyt blodtrykk

Sjiraffen og okapien ble to forskjellige arter for rundt 11,5 millioner år siden. Sjiraffen utviklet seg sannsynligvis for å møte nye utfordringer mens miljøet og skogen endret seg, og forfedrene dens derfor måtte tilpasse seg nye dietter.

Sjiraffens hjerte må pumpe blod høyt opp til hodet på toppen av halsen. Sjiraffhjertet er supersterkt, og sjiraffen går rundt med et blodtrykk som er mer enn dobbelt så høyt som vårt.

Dette kjempehøye blodtrykket krever kraftigere blodårer.

Sjiraffen har helt spesielle systemer som skal forhindre at det skjer dramatiske blodtrykksendringer når den for eksempel løfter hodet sitt raskt etter å ha drukket – det samme som skjer når du reiser deg raskt fra sofaen.

Danske forskere har tidligere undersøkt hvorfor ikke sjiraffer får store hjerneblødninger på grunn av det høye blodtrykket sitt.

Den høyreiste sjiraffen har bare én gjenlevende nær slektning - den zebra-lignende okapien.

Okapien og sjiraffens gener har nå blitt undersøkt, og de er egentlig veldig like.

Men det er noen særegne forskjeller som gir sjiraffen den helt spesielle kroppen.

Beina blir strukket

Forskerne fant rundt 70 genforskjeller mellom okapier og sjiraffer. Alle de spesielle tilpasningene til sjiraffen finnes i disse genene, sammenlignet med okapien.

De fleste av genene dreier seg om utviklingen av skjelettet, nervesystemet og sirkulasjonssystemet. Noen av disse genene koder for flere egenskaper, så forskjellene mellom okapien og sjiraffen ligger i ganske få gener.

Her ligger også hemmeligheten bak sjiraffens lange hals. Sjiraffen har ikke flere nakkevirvler enn andre pattedyr, inkludert mennesker.

Sjiraff-virvlene er bare mye lengre. Forskerne har funnet gener som både bestemmer hvordan virvlene skal vokse, og et gen som stimulerer knoklene til å vokse mer.

• Les også: Svimmel sjiraff - jeg?

Sjiraff-mus?

Forskerne bak den nye artikkelen har lyst til å teste ut hvordan disse spesielle sjiraffgenene kan fungere i andre sammenhenger.

De foreslår å lære mer om hva disse genene gjør ved å bruke dem i museforsøk. Tanken er å legge inn genene i musegenomet ved hjelp av CRISPR-metoden, som du kan lese mer om her.

Det er ikke snakk om å lage en mus med veldig lang hals, skriver forskerne i en pressemelding. Forskerne vil se hvordan disse genene påvirker skjelettutviklingen hos musene.

Referanser:

Cavener: Giraffe genome sequence reveals clues to its unique morphology and physiology. Nature Communcations, mai 2016. DOI: 10.1038/ncomms11519. Sammendrag.