Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Om plesiosaurer

Bakgrunn:Plesiosaurene var en gruppe marinereptiler som utviklet seg fra landlevende krypdyr i triasperioden for rundt 210 millioner år siden. Plesiosaurer kan også kalles svaneøgler.
30.6 2010 13:00


Dolichorhynchops. National Museum of Natural History, Washington D. C. (Foto: Ryan Somma)

I likhet med ichthyosaurene hadde plesiosaurene fire luffer, en levning fra deres landlevende forfedre. Men i motsetning til fiskeøglene brukte svaneøglene alle fire luffene til svømming. Ikke noe annet dyr kjent for vitenskapen bruker denne måten å svømme på.

Plesiosaurene kom i et mangfold av former. Noen hadde kort hals og enorme hoder. Andre hadde ekstremt lange halser på opptil 72 virvler, med små hoder. Det fantes også et utall av mellomformer.


Thalassomedon - en langhalset plesiosaur. (Illustrasjon: Nobu Tamura)

Tradisjonelt ble plesiosaurene delt inn i to grupper; de korthalsede pliosaurene og de langhalsede plesiosaurene. Studier av plesiosaur-slektskap har imidlertid vist at denne todelingen er kunstig. Noen langhalsede plesiosaurer er faktisk nærmere beslektet de korthalsede plesiosaurene, enn andre langhalsede.

De mindre plesiosaurene spiste for det meste forskjellige typer blekksprut og fisk. Noen tror man til og med spiste smådyr som de silte frem fra mudderet på havbunnen mellom tennene.

De større mer robuste pliosaurene spiste antageligvis alt de kom over. Noen av dem hadde opptil tre meter lange hoder, utstyrt med tenner så lange som agurker som kunne rive i stykker det meste de sank inn i.


Dolichorhynchops - en korthalset plesiosaur. (Illustrasjon: Nobu Tamura)

De store pliosaurene oppstod i tidlig jura, men forsvant igjen i midten av kritt, kanskje utkonkurrert av de nyankommende mosasaurene; som var i slekt med dagens slanger og varaner.

I motsetning til ichthyosaurene som døde ut før den store utdøen på slutten av krittperioden, møtte plesiosaurene sin undergang sammen med dinosaurene for 65 millioner år siden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord