Denne tyrannosaur-varianten kan ha vært veldig sensitiv.

Nye funn gir hint om hvordan Tyrannosauruser så ut

Forskere tror rovdinosauren kan ha hatt et svært følsomt tryne.

4.4 2017 09:26

Tyrannosaurus rex er selve symbolet på dinosaurene som trasket rundt på jorden i nesten 200 millioner år. En liten plast-T.rex har sikkert stått på utallige nattbord på barnerom rundt omkring i landet, og dinosauren har for lengst tatt steget inn i populærkulturen.

Den var stor, kraftig og garantert ganske skummel. Men det har blitt funnet mange, relativt godt bevarte eksemplarer av forskjellige Tyrannosaurus-varianter, noe som kan gi kunnskap om hvordan dinosaurer utviklet seg gjennom tidene, og hvordan de etter hvert ble til fuglene vi ser i dag.

Nå har det blitt funnet en ny Tyrannosaurus-type, kalt Daspletosaurus horneri (D. horneri). Den blir beskrevet i det siste nummeret av tidsskriftet Nature Scientific Reports.

Men hodeskallen til D.horneri har kanskje avdekket noen nye hint om hvordan noen dyr i Tyrannosaurus-familien egentlig så ut.

De kan rett og slett ha hatt svært følsomme fjes, i hvert fall denne nye varianten.


Sånn kan T.rex ha sett ut. Det har vist seg i de siste årene at den kanskje var fjærkledd. (Bilde: RJPalmerArt/CC BY-SA 4.0)

På tampen

Tyrannosaurus rex levde for rundt 68 millioner år siden, og var blant de siste landlevende dinosaurene som fantes på jorden.

For 66 millioner år siden skjedde den apokalyptiske masseutryddelsen som tok knekken på de store dinosaurene.

D.horneri hørte hjemme i tyrannosaurid-familien, en stor gruppe med relativt digre øgler som levde for 80-66 millioner år siden.

Den var sannsynligvis en tidlig slektning til T.rex, og den trasket rundt for omtrent 75 millioner år før vår tid.

Den var ikke så stor som sin etterfølger: D.horneris hodeskalle er 80-90 cm lang, mens de største Tyrannosaurene hadde en skalle på nesten 1,5 meter.

Den var allikevel ikke liten. D.horneri kan ha vært opptil ni meter lang.

Følsomme greier

Hodeskallen til D.horneris viser tegn på å ha vært delvis dekket av store skjell. Rundt kjeven og på snuten hadde den tykk panserhud som ga god beskyttelse.

Forskerne så også spor etter et omfattende nervenettverk som gikk ut til snuten og kjeven. Selv om disse kroppsdelene var pansret, kan de ha vært veldig sensitive.

Dette ligner på det som finnes hos moderne krokodiller, ifølge forskerne. De har nervebunter som er ekstremt sensitive. De kan føle vibrasjoner i vannet når de leter etter byttedyr, og de kan registrere bittesmå endringer i vanntrykket rundt seg.

I likhet med T.rex, hadde denne tyrannosauren små forarmer. Den brukte hodet og føttene til å finne mat og rote rundt i verden. Dermed tror forskerne at denne følsomheten har vært en fordel for tyrannosaurene.

Forskerne mener at snuten har vært like eller mer sensitiv enn våre fingertupper.


Tyrannosauren kan ha hatt noen av de samme egenskapene som moderne krokodiller. Denne krabaten er en Nilkrokodille. (Foto: Leigh Bedford/CC BY 2.0)

Referanser:

Carr mfl: A new tyrannosaur with evidence for anagenesis and crocodile-like facial sensory system. Nature Scientific Reports, mars 2017. DOI: 10.1038/srep44942.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.