Blår i bekkmørtna

Nye data fra Italia tar knekken på myten om mørketidsdepresjon som et nordnorsk fenomen en gang for alle.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.



Forskere fra Universitetet i Tromsø har sett seg lei på at det har gått inflasjon i bruken av betegnelsen mørketids- eller vinterdepresjon - ikke minst i landets nordligste fylker.

Konstruert sykdom

Dette er en sykeliggjøring av befolkninga basert på en diagnostikk som i beste fall er tvilsom, sier Vidje Hansen, professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

Hans forskergruppe er kritisk til om fenomenet som har fått navnet Seasonal Affective Disorder (SAD) på fagspråket - eller vinterdepresjon på norsk - i det hele tatt finnes. I alle fall mener forskerne metoden som brukes til å identifisere “depresjonen” er ubrukelig.

- SAD, eller vinterdepresjon, er en konstruert sykdom, fastslår Vidje Hansen.

Lite energiske forskere

Amerikanske forskere lanserte ideen om den såkalte vinterdepresjonen i 1984 og mente lidelsen skyldes mangel på lys. Ergo skulle utbredelsen øke jo lengre nordover man kom - og riktig langt nord regnet de med at hver fjerde person hadde en slik depresjon.

"- Mørketidsdepresjon er en konstruert sykdom, sier forskerne Greta Brancaleoni og Vidje Hansen."

Ikke nok med, de amerikanske forskerne kritiserte i tillegg forskerne i Nord-Norge for ikke selv å ha oppdaget fenomenet: De bodde jo midt i dette laboratoriet for lysvariasjon.

- Det er mulig at de nordnorske forskernes lave energinivå om vinteren ikke ga dem nok kreativitet eller entusiasme til å studere vinterdepresjon. Om sommeren var de muligens for opptatt med å nyte de lange solrike dagene, het det i den første boka til vinterdepresjonens far, Norman Rosenthal.

Samme funn i Italia

Professor Vidje Hansen har brukt mange år på tilbakevise disse påstandene.

- For det første er ikke SAD, slik amerikanerne diagnostiserer den, å regne som en depresjon i medisinsk forstand. Det krever varig nedsatt humør i minst fjorten dager. Dessuten er det ingenting som tyder på at det er mangel på lys som forårsaker det de kaller vinterdepresjon.

Det siste har Tromsø-forskerne Greta Brancaleoni og Hansen slått fast gjennom en sammenlignende studie gjort i henholdsvis Tromsø (på 69 grader nord) og i Ferrara i Nord-Italia (på 44 grader nord).

Resultatene viser at italienerne har mer svingninger i humør og atferd i forhold til årstidene enn et tilsvarende utvalg i Tromsø. Alstå: Nordlendingene er ikke mer plaget med SAD-symptomer enn italienere - til tross for mørketida.

"Hvis lysforholdene alene hadde vært avgjørende for å få diagnosen mørketidsdepresjon, skulle utbredelsen vært større jo lengre nord man kom."



Derimot mener Tromsø-forskerne at selve spørreskjemaet - Seasonal Pattern Assessment Questionnaire (SPAQ) - er fullstendig verdiløst.

Skjemaet inneholder spørsmål om hvordan årstidene påvirker seks forskjellige områder. Det dreier seg om søvnlengde, sosial aktivitet, humør, vekt, appetitt og energi. Endringene måles i en score fra 0 (ingen endring) til 4 (svært stor endring).

Selvoppfyllende profeti

På bakgrunn av denne diagnostiseringa er det beregnet at Norge alene har 800.000 personer som lider av vinterdepresjon.

- Det er slike tall jeg blir opprørt over. Tilhengerne av SPAQ-spørreskjemaet prøver å sykeliggjøre mellom fem og ti prosent av den norske befolkninga. Slik er det ikke, understreker Hansen, og legger til:

- Hvis tilstrekkelig mange eksperter forteller folk at så og så mange har en vinterdepresjon, kan folk begynne å se på sine små hverdagsbekymringer som sykdom, og da blir det en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis bruker Verdens helseorganisasjon (WHO) en annen definisjon, fortsetter professoren. Han utelukker ikke at det fins noe som kan kalles vinterdepresjon - men det er ikke et problem for folkehelsa:

- Da må man først kunne si at personene fyller kriteriene for en depresjon i medisinsk forstand. Og at den kommer igjen hver vinter. En slik depresjon rammer maksimalt mellom en halv og én prosent av befolkninga.

Værsyke

Tilbake til Hansen og Branceleonis ferske undersøkelse: Den viser faktisk at svært mange av de spurte i Tromsø syntes mai var den verste måneden.

- Det stemmer med mitt inntrykk av at folk i Nord-Norge er mye mer misfornøyd med en dårlig sommer enn om vinteren, sier Hansen.

Han antyder dermed at SPAQ-skjemaet måler noe helt annet enn depresjon: Hva man i Norge i alle år har omtalt som værsyke.

Reelle søvnproblemer

Det som imidlertid mørketida kan føre med seg, er søvnproblemer.

- Det er et reelt problem for om lag 20 prosent av befolkninga i Nord-Norge, sier Hansen.

Mangel på lys påvirker melatonin-produksjonen. Melatonin er et hormon som virker søvndyssende og dermed kan lysmangel forstyrre søvnmønsteret.

- Gjerne på en slik måte at man ikke blir trøtt om kvelden, stikk i strid med det amerikanerne trodde. Men siden man må opp til samme tid også på vinteren, blir man gjerne trøtt og tappet for energi dagen etter, forklarer professoren.

- Men dessverre har forskning på dette fenomenet blitt avsporet av det store fokuset på vinterdepresjoner.

"Italienerne opplevde like store humørsvingninger som de som bodde i Tromsø."


 

Powered by Labrador CMS