Megler kunnskap til distriktene

Utdanningsnivået er viktig for utviklingen av en region, men høyere videreutdanning i distriktene er en utfordring. Kunnskapsmeglere og elektronisk læringsstøtte kan være løsningen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Å tilrettelegge for høgere videreutdanning blir viktig for å sikre kompetansenivået i distriktene. (Foto: Morten Stene)

- Kunnskapsmegling – at noen spesialiserer seg på å tilrettelegge utdanning – kan komme til å spille en viktig rolle for kompetanseheving og videreutdanning i distriktene.

Det sier seniorforsker Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som har evaluert Høgskolesenteret i Kristiansund.

Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for utviklingen av et område. Voksne studenter er en viktig målgruppe for høgere utdanning.

- Utdanning av voksne er effektivt fordi det hever utdanningsnivået til de som allerede er bofast i distriktet, sier Haugum.

- Dessuten er denne gruppen relativ mindre mobil enn ungdommer.

Stort utdanningsbehov, lavt kompetansenivå og langt til nærmeste akkrediterte utdanningsinstitusjon krever nye måter å organisere videreutdanning på høgere nivå for voksne mennesker.

Robert Bye og Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling. (Foto: Morten Stene)

Færre høgskoler

Høgere utdanning kan bare tilbys av høgskoler som er akkreditert til å gi slik utdanning.

- Politisk er det signaler om at det neppe vil bli flere utdanningsinstitusjoner i Norge, sier Haugum.

Samtidig framheves det som viktig for distriktene med desentraliserte utdanninger.

- Ungdom som skal ta sin grunnutdanning både kan, vil og bør flytte på seg, sier seniorforsker Robert Bye ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

- For ungdommene er det sosiale aspektet ved utdanning viktig.

Desentralisering kostbart

Utdanningsinstitusjoner utenfor de store byene har det største tilbudet av desentralisert utdanninger. Studenter som tar eksamen gir penger i kassen, og et bedre grunnlag for å bygge opp studie og fagmiljø.

Men de fleste utdanningsinstitusjonene vurderer desentraliserte studietilbud som for kostbare å finansiere over ordinær bevilgning.

- Dette åpner markedet for meglere av høgere utdanning. Både kommersielle og ikke-kommersielle, sier Haugum.

Meglere tar kostnadene ved fysisk lokalisering, markedsføring og rekruttering, og bidrar til å koble tilbud og etterspørselssiden. Studieforbund og studiesentra i ulike former er eksempler på meglere.

- Kanskje kan grunnskolene rundt omkring i Norge brukes mer som fysisk studiesteder for voksne som videreutdanner seg, sier Haugum.

Er IKT framtida?

- Sannsynligvis vil vi i framtida få en utvikling av desentralisert utdanning som er mer basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), sier Bye.

- Det er kort veg mellom den ordinære IKT-basert læringsstøtten som gis til studenter som er på studiestedet, og fjernstudenter.

Den teknologiske utviklingen på området gjør at skillet mellom desentraliserte studier, fjernundervisning og stedsbasert undervisning viskes ut. IKT-basert læringsstøtte gjør studentene i større grad stedsuavhengig.

Referanser:

Bye og Haugum (2009). Evaluering av Høgskolesenteret i Kristiansund. Notat 2009:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Sollien, Kloster-Jensen og Paus (2009). Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Sandvika: Asplan Viak AS.

Powered by Labrador CMS