Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer

Byfolk mest skeptiske til å slå sammen innlandsfylkene

Folk i distriktene i Hedmark og Oppland er mer positive til å slå sammen de to fylkene enn byfolk.
3.6 2014 05:00


Nest etter det norske, føler innlendingen tilhørighet til hjemstedet sitt.

Flere enn halvparten av folk i Oppland og Hedmark mener at dagens fylker har en riktig størrelse.

Samtidig er et klart flertall enige i at en eventuell sammenslåing vil kunne fremme regionens økonomiske utvikling.

Dette viser tall fra Medborgerundersøkelsen i innlandet som legges fram i dag.

Undersøkelsen er utført av forskere ved høgskolene i Lillehammer og Hedmark og viser innlendingenes forhold til spørsmål om blant annet kommune- og fylkessammenslåing, sykehusstruktur, innlandsuniversitet, infrastrukturutbygging, identitet, tillit og politisk interesse.

Undersøkelsen er full av interessante funn, men foreløpig presenteres kun noen smakebiter.

Folk i nordfylkene mest positive

Innbyggerne i de to fylkene mener at en sammenslåing vil forbedre mulighetene fylkene har til å hevde seg vis a vis andre regioner.


Ulla Higdem er en av forskerne bak Medborgerundersøkelsen i innlandet.

Undersøkelsen viser samtidig at folk er klar over mulige ulemper ved sammenslåing. For eksempel frykter de at avstanden mellom innbyggere og politikere kan øke. Videre at påvirkningsmuligheten for innbyggerne kan bli redusert, og at tjenestetilbudet blir svekket.

- Det er interessant å merke seg at det er folk fra regionene nord i innlandet, øvre del av Gudbrandsdalen og Østerdalen, som er mest positive til sammenslåing, sier Ulla Higdem, en av forskerne bak undersøkelsen.

Befolkningen i byområdene er noe mer avmålte både med hensyn til potensialet for utvikling, men også til farene.

Vil prioritere tog, vei, bru og universitet

- Det er videre interessant å merke seg at innlandets innbyggere i hovedsak er enige i fire sentrale saker som kan ha betydning for økt integrasjon og samlet regional utvikling, fortsetter Higdem.

De fire sakene er: 

  • Prioriteringen av E6
  • InterCity-triangelet Halden/Skien/Lillehammer for tog
  • Ny Mjøsbru over Mjøsa
  • Etableringen av ett universitet i innlandet

Undersøkelsen viser dessuten at folk som bor i sentrum eller i et tettsted anser utbygging av togtrafikken som vesentlig mer viktig enn folk i landlige områder.


Ny Mjøsbru er blant byggeprosjektene innbyggerne i Hedmark og Oppland mener bør prioriteres.

Befolkningen i Mjøsby-regionen, Lillehammer, Gjøvik og Hamar er de som vurderer togforbindelsene som mest viktig.

Vil beholde dagens sykehusstruktur

Sykehusstrukturen i innlandet er et av de mest debatterte temaer skal en dømme etter spaltemeter i avisene. Det var derfor naturlig å innlemme dette i undersøkelsen.

Flertallet av innbyggere ønsker å beholde dagens sykehusstruktur med flere mindre sykehus, til fordel for alternativet som er ett stort felles sykehus og nedleggelse av lokalsykehusene i innlandet.

I de nordlige delene av innlandet er et overveldende flertall - hele 80 prosent - for å beholde dagens sykehusstruktur, mens tilslutningen fra befolkningen i sør er noe mindre. 

- Grunnene til denne forskjellen kan være flere, men en hovedårsak er nok avstanden til området ved Mjøsa hvor et nytt sykehus er tenkt etablert, sier Higdem.

Fra de nordlige delene av fylkene vil det bli lengst reiseavstand til et nytt storsykehus for Hedmark og Oppland.  I sør er reiseveien til storsykehuset generelt sett kortere, og det er også raskere for denne delen av befolkningen å komme til sykehus i Oslo-området. 

Sykehusene representerer også store arbeidsplasser med høy kompetanse som distriktene vil miste som følge av en sentralisering gjennom etableringen av ett storsykehus i innlandet.

Føler seg først og fremst norske

- Identiteten i innlandet er som for landet forøvrig sterkest knyttet til nasjonen Norge, til det å være norsk, forteller Higdem.

Hakk i hæl følger identiteten til hjemstedet. Hva som definerer hjemstedet varierer, men følger ofte gamle bygdegrenser, avgrensede fjellområder eller byer.

I noen regioner er identiteten til hjemstedet og kommunen nokså lik, slik tilfellet er eksempelvis i Valdres.

Fylkesidentiteten kommer på 4. plass, mens den regionale identiteten som f.eks. nord-Gudbrandsdøl, Glåmdøl eller Hadelending er på 8. plass, bak både opplevelsen av tilhørighet til både Skandinavia og til innlandet.

Identiteten varierer imidlertid kraftig, med et hovedskille mellom befolkningen i distriktsregioner med sterk identitetsfølelse som i Valdres og Fjellregionen, og befolkningen i byregionene med lavere.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Medborgerundersøkelsen i innlandet

Medborgerundersøkelsen i innlandet er basert på svar på 37 spørsmål med underspørsmål fra utvalgte personer i fylkene Hedmark og Oppland høsten 2013.

Undersøkelsen bygger på den svenske «Värmlandska landskap».

Svarene er analysert av forskere fra høgskolene i Lillehammer og Hedmark.

Undersøkelsen er gjennomført med støtte fra det regionale Forskningsfondet.