Siden oktober 2004 har folketallet steget med 100 000 personer, skriver SSB på sin nettside.

Den norske fruktbarheten, eller fødselstallene om du vil, er helt i det europeiske toppsjikt. Ifølge SSB føder kun kvinner i Frankrike, Irland og på Island flere barn.

Ved inngangen til 2007 var folketallet 4 681 100 her i landet.

Helt andre tall i 1665

For 342 år siden lå det norske folketallet fortsatt godt under en halv million. I 1665 bodde det 440 000 mennesker her. Den første millionen ble passert i 1822, den andre i 1890, den tredje i 1942 og den fjerde millionen ble passert i 1975, opplyser SSB videre.

Se SSBs befolkningsklokke for Norge og verden.

Samtidig som vi har blitt stadig flere, har også nordmenns levealder økt.

Jenter født i 2005 vil ha en forventet levealder på i overkant av 82 år, mens tilsvarende for gutter er 78 år. Til sammenligning var forventet levealder henholdsvis 79 og 73 år i 1987.

Av den norske befolkningen er 8,3 prosent (386 000) innvandrere, med bakgrunn fra over 200 land. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og ikke overraskende har Oslo den største andelen med 23 prosent (123 900).

Flest svensker dansker - og polakker

I 2006 økte det totale folketallet med 40 900 personer. Utenlandske statsborgere for cirka 16 000 av disse, hvilket nesten er en dobling fra 2005.

Det er flest svensker (27 900) og dansker (20 300) i Norge, med polakkene på tredjeplass (13 600).

Bortsett fra nordiske statsborgere, utgjør statsborgere fra Tyskland, Irak, Storbritannia, Somaila og nevnte Polen de største gruppene. Det er mellom 13 600 og 10 800 personer i hver av disse, opplyser SSB videre.