- Byer er mest miljøvennlige

Flukten fra landsbygda er global. Det er gode nyheter for miljøet, mener britisk byrådgiver.
24.6 2014 05:00


Selv om Shanghai kan se ut som en død steinørken på dette bildet, arbeider kineserne hardt for å gjøre byene mer miljøvennlige. Byborgere er grønnere enn sine medborgere på landet, mener britisk byutviklingsrådgiver.

Utslipp av klimagasser per innbygger er mye lavere i byene enn på landsbygda.

Dessuten er folk i byer mye mer oppmerksomme på miljøproblemene, og presser hardere på sine lokale myndigheter for å gjøre noe med dem.

Dette er de to viktigste grunnene til at vi slett ikke bør stritte imot når folk over hele verden flytter inn til byer, ifølge Martin Powell.

- I dag lever halve jordens befolkning i byer. I 2050 vil nærmere tre fjerdedeler være byboere, sa han på konferansen ESOF 2014 som pågår i København denne uken.

Lønner seg

Nå er riktignok Powell ansatt i firmaet Siemens sin avdeling for infrastruktur og byer i Storbritannia. Siemens er storleverandør av blant annet tog, t-baner og andre transportløsninger for byer.


Martin Powell på ESOF 2014 i København.

Han har også vært rådgiver for Londons fargerike og omstridte borgermester fra det konservative partiet, Boris Johnson.

Med en slik bakgrunn hadde han ikke bare miljøvernargumenter for et grønnere byliv. Grønnere byer lønner seg også økonomisk, mente Powell.

Han viste til hvordan Shanghai har satset på kommunikasjon og infrastruktur for å utkonkurrere vestlige byer som finanssenter.

- Hvis folk ikke kommer seg på jobb, blir de økonomiske tapene for byen enorme, sa Powell.

Høybaner og dynamiske bomavgifter

Trafikkork skaper også luftforurensing, som gir helseproblemer.

Powell ga flere eksempler på hvordan transportproblemene kan løses.

Trikkelinjer kan føres fram gjennom byene på pilarer, slik at de går over gatenivå. Dermed forstyrrer de ikke trafikken.

Dynamiske bomavgifter på veiene kan gi bedre fordeling av trafikken. Tel Aviv har innført et slikt system på veien til flyplassen, opplyste Powell.

Når det er rushtid, koster det mer å bruke den raske veien. Når det er lite trafikk, blir bomavgiften redusert, fordi forskjellen i reisetid ikke er så stor mellom rask og langsom vei.


Bangkok er beryktet for sine trafikkorker. Trafikkork øker forurensingen i byer dramatisk.

Intelligent styring

Powell mente at det ikke alltid er behov for ny teknologi for å gjøre transporten grønnere i byene. Det gjelder bare å kombinere eksisterende teknologier på nye måter.

Eksisterende bybaner kan for eksempel automatiseres. Powell fortalte om hvordan en av de eldste metrolinjene i Paris er blitt førerløs. Mer presis styring av farten har økt energieffektiviteten med 30 prosent.

- Togene kan også kjøre med mindre avstand mellom hverandre, og dermed frakte flere passasjerer, fortalte han.

En lignende effektivisering kan brukes for levering av pakker. Svært mange budbiler kjører nemlig med nesten tomme lasterom.

- Bejing og Moskva prøver å samordne leveringene og styre ruten budbilen kjører mer intelligent, fortalte Powell.

Tilbakemelding fra smarttelefoner

Smarttelefoner med nettilkobling gir også muligheter for bedre framkommelighet i byer.

Ikke bare kan brukerne raskt finne den beste reiseruta med mobilapper. Kommunikasjonen kan også gå andre veien, slik at transportselskapene får et bilde av trafikkstrømmen og behovene fra time til time.

En slik tilbakemelding fra brukerne skaper imidlertid personvernproblemer, innrømmet Powell.


I København skjer rundt 40 prosent av all transport på sykkel.

Krever støtte i befolkningen

Han understreket at endringer i byene må ha støtte i befolkningen. Ett eksempel på hvor viktig dette er, ga han her i syklistenes hjemby, København.

- Her foregår rundt 40 prosent av reisene med sykkel. I London doblet vi riktignok sykkelbruken de siste fire årene, men det var en dobling fra en til to prosent, sa Powell.

Å tilrettelegge for sykkel krever upopulære avgjørelser. Sykkelveier stjeler plass fra bilene.

- I London ville en gateregulering slik dere har gjennomført her i København, ført til at taxiene kjørte rundt og rundt og blokkerte trafikken i protest, sa Powell.

Myndighetene må ta risiko

Risikoen ved å innføre ny teknologi er stor. Når gamle, velprøvde systemer erstattes med nye, kan mye gå galt.

Da er det viktig med en sterk politisk ledelse i byene som tenker langsiktig, og er villig til å ta på seg ansvaret, mente Powell.

Likevel er gevinstene store på lang sikt. Og dessuten: En borgermester som lar trafikkaoset vokse, blir ikke gjenvalgt, poengterte han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

ESOF 2014

forskning.nos journalist Arnfinn Christensen rapporterer fra forskerkonferansen Euroscience Open Forum 2014, som arrangeres 21. - 26. juni  i København.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Selv den femtedelen av husholdningene med godt voksne i Norge som har aller lavest inntekt, er nå gode for rundt to millioner kroner hver.

Mange innsatte dør av overdose kort tid etter at de løslates fra fengsel, ifølge ny forskning.