Berit Skogs blogg

Snapchat: Fra grimaser til intime bilder

6.1 2014 01:26

Snapchat har på kort tid blitt et «in»-medium, spesielt blant de unge. Med denne appen, som ble lansert i 2011, kan en ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til tekst og tegning, og sende bilder eller videoer («snapper») til venner. Brukeren kan sette en tidsgrense for hvor lenge mottager kan se «snappene» før de forsvinner, men mottager kan også ta skjermdump og lagre «snappene».

Forretningsideen bak Snapchat-appen er å skape et alternativ til andre typer sosiale medier, som Facebook og Instagram. Typisk for disse kan sies å være fokus på det perfekte, på polering og retusjering av bilder. Snapchat erstattet dette med humor og selvironi. Konseptet har vært vellykket: Hver dag sendes ca 50 millioner Snapchat-bilder, der ungdom i alderen 13–24 år er den største brukergruppen,  Dette gjør det betimelig å se nærmere på hvilke bilder eller «snapper» disse sender. 

Type snapper
Tallene er basert på en spørreundersøkelse undertegnede gjennomførte høsten 2013*, der 462 Snapchattere i alderen under 13 år til 39 år svarte på spørsmål om sin bruk av dette mediet. Disse krysset av på en liste over mulige snapper en kan sende, som grimaser/tullebilder, matbilder m.v. Hver person kan sende flere typer snapper, slik at summen i figuren overstiger 100 %. Figuren viser type snapper som sendes.  


@img:1:center:size­full@

Grimaser/tullebilder topper lista over snapper. Hele 83 % har sendt slike bilder.  En selfie (selvportrett) med trutmunn er et velkjent eksempel på denne trenden.  På andre plass følger situasjonsbilder med tekst,  ca 75 % av deltagerne har delt slike snapper.  Et nærliggende eksempel er bilder av nyttårsfyrverkeriet med en glad nyttårshilsen, eller snapper fra bussen med info om når en kommer hjem.

Slik kan en sende impulsive moro-snapper, med vekt på å formidle øyeblikket: Hvor en er og hva en gjør.  Slike snapper er det  både gøy å sende og å motta.  Dette avspeiler noe av årsakene til Snapchats popularitet: Kommunikasjonen er uhøytidelig, kjapp og kreativ, der lek og humor er viktige ingredienser.   

På plass tre og fire på oversikten over populære snapper finner vi matbilder, samt natur-/landskapsbilder. Ca 50 % resp. 40 % sender slike snapper.  Dette er velkjente motiv fra Instagram og Facebook, men til forskjell fra brukerne av disse mediene, benytter Snapchatterne neppe fargepaletter og billedprogram for å kvalitetssikre sine bilder før de deles til andre personer eller på andre sosiale medier.

Studien viser også at langt flere jenter enn gutter sender matbilder (58 % vs 39 %).    Når det gjelder treningsbilder, er forholdet omvendt. Flere gutter enn jenter deler slike bilder (42 % og 31 %). 

Sexting
Sexting går ut på at en bruker tar bilde eller video av seg selv i en seksuell sammenheng, og sender det til en annen bruker.  I denne studien har 13 % av deltagerne sendt personlige/intime bilder.  Her er det også en klar kjønnsforskjell: Om lag 25 % av guttene og 10 % av jentene har sendt slike bilder.

Hvorfor sender såpass mange «lettkledde» og utfordrende bilder av seg selv?  Både at handlingen er impulsstyrt, og at en antar at mottager bare kan se bildet noen få sekunder, kan forklare dette. I tillegg kommer faktorer som flørting, behov for egeneksponering og «grooming».  Et vesentlig poeng er at slike bilder nødvendigvis ikke forsvinner. Mottageren kan ta screenshot av bildet, og dele det på andre sosiale medier.

Et annet poeng er at slike bilder kan brukes i en utpressingssituasjon, der en ungdom blir bedt om å sende nye bilder av seg selv for å unngå konsekvenser, som eksempelvis at foreldre skal bli orientert om hvilken type bilder deres datter/sønn har delt. Flere organisasjoner, som Redd Barna, jobber nå aktivt for å informere om baksidene ved Snapchat og øvrige sosiale medier.   

Imagebygging og selvpresentasjon
Resultatene over viser at Snapchatterne billedlegger og synliggjør hvilke interesser de har. Både mat- og treningsbilder kan signalisere smak og livsstil.  Også de kjappe selvportretter og selfier viser at dette mediet kan brukes til å fronte seg selv selv og også hvem en er sammen med. 

Bak leken og uhøytideligheten som preger Snapchat, ser vi at appen også kan brukes i en selvpresentasjonstrategi,  Slik fremstår Snapchat,  på samme måte som Facebook og Instagram,  som en arena for image-og fasadebygging.  


@img:2:right:size­medium@

Snapchat: Visuell og trendy
Det er flere forklaringer på at Snapchat er «in»: Det er et visuelt fremfor et tekstbasert medium.  Bilder formidler et innhold, en stemning, et buskap, Vektleggingen på det visuelle uttrykket er et fellestrekk med andre nye sosiale medier, som  Instagram, Vine, Bitstrips. Appen posisjonerer seg dermed som både sentral og trendy i det medieteknologiske landskap.

Snapchat er videre assosiert med tidsriktige, ungdommelige honnørord som kreativt, morsomt, impulsivt, uhøytidelig.  Dette appellerer til unge, digitale nomader, som gjerne vil utforske nye sosiale medier. Snapchat ivaretar også det viktige interaktive elementet: Det er enkelt å sende snapper, disse inviterer til respons og til gjensidig kommunikasjon.

Snapchatterne i denne studien er i tillegg også brukere av Facebook, Twitter, Instagram. De har et pragmatisk forhold til de ulike sosiale mediene, og benytter de funksjoner og apper de kan ha nytte og glede av.   

Slik blir «leken» på Snapchat ikke bare forankret i selvpresentasjon og imagebygging. Appen benyttes også til å ivareta venner og sosiale nettverk; et felletrekk den har med de øvrige sosiale mediene.

*Studien er basert på ikke-representativt utvalg, resultatene kan ikke generaliseres.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger