Berit Ellingsens blogg

Smeltingen av is både på Grønland og i Antarktis fordoblet

2.9 2014 20:27


Jakobshavn isbre på Grønland er den breen i verden som raskest kaster av seg is til havet.

Tidligere i 2014 viste målinger fra ESAs satellitt CryoSat at isen i Antarktis har minket med 159 milliarder tonn hvert år siden 2010.

Nå viser de aller nyeste dataene fra CryoSat at isen på Grønland krymper med rundt 375 kubikkilometer og isen i Antarktis med 125 kubikkilometer hvert år.

Dette er det største tapet av is fra polområdene som noen gang har blitt registrert, også siden satellittmålinger begynte for rundt 20 år siden.

Bidraget til verdens havnivå også dobbelt så stort

Men det er spesielt de siste årene at krympingen av ismassene virkelig har skutt fart.

- Siden 2009 har det årlige tapet av is på Grønland fordoblet seg og tapet av is i Vest-Antarktis økt med tre ganger, sier Angelika Humbert, glasiolog og en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Det betyr også at de to iskappenes bidrag til hevingen av verdens havnivå har fordoblet seg siden 2009.

Ser forskjell på breis og havis

De nye resultatene kommer fra Helmholtz Centre for Polar and Marine Research ved Alfred Wegener-instituttet i Tyskland og er publisert i tidsskriftet The Cryosphere.

Ved hjelp av CryoSat målte forskerne høyden på isen på Grønland 7,5 millioner steder og høyden på isen i Antarktis 61 millioner steder.


ESAs satellitt CryoSat er blant en serie med satellitter, Earth Explorers, som undersøker jordas miljø og klima.

Ombord på CryoSat måler SIRAL-instrumentet høyden på is ved å sende en puls av radarsignaler ned mot isen og måler så hvor lang tid det tar før signalet reflekteres tilbake til satellitten. Slik kan både tykkelsen og volumet av isen bestemms.

Høyderadaren ser også forskjell på is som befinner seg på land og til havs, og kan måle tykkelsen på havis, samt is i bratte områder der volumet endrer seg raskt.

Vest-Antarktis og Vest-Grønland smelter raskest

Forskerne bak studien undersøkte også de aller nyeste endringene i ismassene, det vil si fra januar 2011 til januar 2014.

Det viste, som andre undersøkelser publisert tidligere i år, at isen både på den antarktiske halvøy og i Vest-Antarktis krymper raskt. Selv om isen i Øst-Antarktis øker noe, er det ikke nok til å veie opp for tapet av is vest på kontinentet.

I løpet av de siste tre årene har tykkelsen og volumet av is endret seg mest i Pine Island-breen i Vest-Antarktis og i Jakobshavnbreen vest på Grønland.


Endringen i istykkelse på Grønland fra januar 2011 til januar 2014 målt av ESAs satellitt CryoSat. Helm et al., The Cryosphere, 2014

Jakobshavnbreen regnes som den breen i verden som fører aller mest is ut i havet. Ifølge miljøsatellittekspert Terje Wahl var det et isfjell fra denne breen som senket Titanic.

Det er fra Pine Island-breen og breene rundt den, Thwaites og Smith, at Vest-Antarktis mister mest is. Disse breene regnes nå for å ha passert vippepunktet for smelting.

- De nye forskningsresultatene gir et kritisk perspektiv på effekten som klimaendringene har på jordas ismasser, sier Mark Drinkwater, ESAs sjef for det vitenskapelige arbeidet med CryoSat.

Hvordan forsvinner isen?

De store iskappene mister is ved at overflaten smelter av varme fra sola, at isbreene kalver isfjell ut i havet, og at brearmer som stikker ut i sjøen (også under overflaten) varmes opp av vannet.


Endringen i istykkelse i Antarktis fra januar 2011 til januar 2014 målt av ESAs satellitt CryoSat. Helm et al., The Cryosphere, 2014

Andre faktorer som bidrar til smeltingen er partikler fra luftforurensing (aerosoler) som legger seg på overflaten og gjør at isen blir mørkere og smelter raskere, økte mengder smeltevann under isen som får den til å gli raskere, og oppvarming av havstrømmene i polare strøk.

Dermed kan smeltingen av polisen ha en selvforsterkende effekt og henge sammen med andre endringer i jordas klima og miljø.

Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt er med på forskningen rundt CryoSat.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.