Ås-studentene laget masteroppgaven i full størrelse, og med en vekt på to tonn, en lengde på 20 meter og en høyde på 8,5 meter er den kanskje Norges største. Samtidig har et enkelt, rimelig og miljøvennlig universalfjøs sett dagens lys.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
TrondSolemInformasjonskonsulent
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Studentene Kristian Williamsen, Torfin Andersen og Knut Erik Ree ved bygg- og arkitektur-linjen på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) bestemte seg for å tenke stort.
De bygget masteroppgaven i 1:1-format. Tanken med den var å vise at det er mulig å lage et universalbygg for bonden både rimelig, enkelt og med lokale råvarer.
- Det vi har bygget skal alle kunne gjenta i egen regi, med lokalt tømmer, med eget verktøy og uten spesielle forkunnskaper, sier Torfin.
Høvlet vekk fordyrende ledd
Studentene har høvlet vekk store beløp for bonden.
- Tilsvarende ramme i stål koster cirka 45 000 kroner, mens materialer til tømmerrammen koster cirka 6000 kr. Inkludert arbeid, vil det hele koste 15 000-16 000 kroner, sier Kristian.
Dermed er tre fire fordyrende ledd borte - fra sagbruk til videre foredling og bearbeiding.
- Må ikke bonden til et sagbruk uansett?
- Det er vanlig med bygdesager og mobile sagbruk, påpeker Knut Erik.
Kanskje ikke så rart at arbeidet for lengst er solgt, og nå skal tjenestegjøre på en bondegård i Vestby.
Virkeligheten best
- Man skjønner mer når man ser et arbeide i 1:1-format, er studentene enige om, etter å ha laget UMBs og kanskje Norges største masteroppgave.
"Studentene (f.v.) Knut Erik Ree, Kristian Williamsen og Torfin Andersen mener de skjønner mer av se det i full størelse, og angrer ikke på storverket."
- Det har vært som en drøm å få tegne og konstruere noe i full målestokk, sier Kristian.
Studentene har gjort absolutt alt selv: bygd, støpt fundamenter, laget stålbeslag, foretatt heising, montering med mer. Med noen gode råd fra verkstedet på instituttet underveis.
Sterke saker
Bjelkene er av rundtømmer. Da kuttes ikke fibrene i treet, og treverket beholder mer av styrken.
Her er allikevel fleksibilitet: fasaden kan brytes opp, senkes og heves for å endre eller tilpasse utsende til terreng eller eksisterende bygninger.
De to rammene “fjøslåven” hviler på, er forøvrig ikke like. Den ene er en mer avansert løsning, blant annet med innfelte knutepunkter. Den andre kan velges når det innvendige utseendet betyr mindre.
Annonse
Hele konstruksjonen hviler trygt på prinsippet om at treet opptar trykk gjennom knutepunktene i byggverket.
Del av forskningsprosjekt
Det store arbeidet slår også to fluer i étt smekk, for Knut Erik har gjort en egen masteroppgave, “Trekonstruksjons valg i driftsbygninger”, mens Torfin og Kristian har jobbet med “Bærekonstruksjon i tømmer”.
Arbeidet er en mindre del av forskningsprosjektet “Løsdrift for storfe”, som er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Norges veterinærhøgskole, UMB og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
