Fusjon tilpasset få og små oljefunn

Det norske oljeselskap ASA blir nest størst på norsk sokkel. Fusjonen er tilpasset en situasjon med få store funn, mener forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fusjonen mellom Det norske oljeselskap og Aker Exploration er tilpasset en situasjon med få nye, store funn på norsk sokkel i Nordsjøen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det nye selskapet ble annonsert i går. Navnet Det norske oljeselskap ASA skal videreføres med Aker som en dominerende eier og etter alt å dømme Kjell-Inge Røkke i en sentral rolle.

Kombinasjonen av Det norske og Aker Exploration blir nest størst på norsk sokkel, riktignok milevis bak StatoilHydro målt eller antall lisenser og reserver.

Administrerende direktør Erik Haugane i Det norske, som blir leder også for det nye selskapet, mener at det fortsatt er store muligheter på norsk sokkel.

På hell

Professor i økonomisk historie ved Universitetet i Stavanger, Gunnar Nerheim, mener den planlagte fusjonen må sees i lys av ressurssituasjonen. De store funnene er for lengst gjort på norsk sokkel, og produksjonen har vært på hell siden 2000.

- Det er ikke så mye igjen å finne. Det er mye “småpytter”, sier Nerheim til forskning.no.

Han har i en årrekke arbeidet med norsk oljehistorie, og sier at geologene ofte har tatt feil i forhold til hva som er mulig å finne. De har ofte avskrevet muligheter som viste seg å være der.

- Det dummeste man kan gjøre er å si at det ikke er mer å finne. Men at norsk sokkel er over toppen er sikkert, sier Nerheim.

Tyne ut

Han mener at den varslede fusjonen må forstås som en måte å organisere seg på som passer for en senfase på norsk sokkel. Aker Exploration kan ha teknologi som kan brukes til å tyne mer olje ut av eksisterende felt.

Nerheim mener at fusjonen kan representere et ønske fra Akers side om å komme sterkere inn på sokkelen i kompaniskap med et risikovillig oljeselskap.

I norsk oljepolitikk var det lenge et mål å opprettholde flere selskaper for å sikre teknologiutvikling og konkurranse på norsk sokkel. Med StatoilHydro-fusjonen ble ett selskap helt dominerende.

- Dette er i utgangspunktet interessant. Vi trenger en motvekt mot StatoilHydro, sier professor Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.

- Virker fornuftig

Også Noreng peker på at man antar at de fleste store funn allerede er gjort på norsk sokkel, og at utfordringen nå er å få lønnsomhet i små funn. Her er ikke nødvendigvis StatoilHydro den flinkeste.

Noreng mener planene om fusjon mellom Aker-selskapet og Det norske utrykker et behov for konsolidering blant de små selskapene på sokkelen.

- Uten å ha satt meg veldig nøye inn i saken, virker det fornuftig. Aker Exploration trenger en ressursbase og Det norske trenger penger.

Noreng, som var kritisk til StatoilHydro-fusjonen, mener at dette kan være et skritt i riktig retning mot økt konkurranse blant de norske selskapene på norsk sokkel.

Spekulativt

Historieprofessor Gunnar Nerheim karakteriserer Det norske som et spekulativt oljeselskap med stor sans for risiko. Det ynglet av slike risikovillige oljeselskaper tidlig på 1970-tallet, da norsk oljepolitikk var i støpeskjeen.

Med Statoils dominerende rolle, og senere Hydro og Sagas posisjon som selskap nummer to og tre, fikk ikke slike selskaper særlig innpass. Med Hydros kjøp av Saga og fusjonen mellom Statoil og Hydro, ble de tre til én.

Røkkes ønske om sterkere andel på sokkelen er fortsettelsen på en lang linje i Aker-systemet. På 1970-tallet var skipsreder og Aker-eier Fred. Olsen var blant dem som så for seg muligheter innenfor olje.

Nerheim påpeker at for Akers del representerer det en risiko at man kan møte seg selv i døra. Akers viktigste virksomhet ligger innen leverandørindustrien, og selskapet kan komme i et konkurranseforhold med egne kunder når selskapet får en sterkere rolle på sokkelen.

Powered by Labrador CMS