Verdens sjeldneste tre i hagen?

Århundrets funn! Å finne wollemifurua var som å finne en levende dinosaur. Den døde ut for to millioner år siden. Om to år kan du kjøpe den på gartneriet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Noen få individer i en trang kløft: wollemifurua."

David Noble har en spesiell interesse for “canyoning” - klatring i og utforskning av trange, dype og utilgjengelige kløfter. I september 1994 jobbet han for nasjonalparkvesenet i New South Wales i Australia, og i Wollemi National Park kom han over virkelighetens parallell til “Landet som tiden glemte”: I en trang, utilgjengelig canyon i regnskogen, var det et skogholt med trær han ikke riktig dro kjensel på?

Sensasjon i Sydneys bakgård

Det faktum at the Wollemi Pine, wollemifurua, tilhører en evolusjonær linje som oppsto for mer enn 200 millioner år siden, og som man trodde hadde vært utdødd i flere millioner år, var bare hårfint mer sensasjonelt enn at de få gjenlevende eksemplarene av dette fortidstreet befant seg bare 15 mil utenfor Sydney, Australias tettest befolkede område.

Wollemifurua er i dag et av verdens eldste og mest sjeldne trær. Det eldste fossilet av denne arten (altså ikke slekten, som vi nevnte over) er 90 millioner år gammelt. Mindre enn 100 individer overlevde fram til de ble oppdaget i 1994. Det ene stedet vi vet at det vokser, voktes derfor med stor iver. Selv forskere blir flydd inn med bind for øynene?

Den slekten wollemifurua tilhører, oppsto i juratida, den midterste av dinosaurenes tre tidsaldre, altså trias, jura og kritt. Som de fleste dinofreaks vet, var bartrær et dominerende botanisk innslag i hverdagen til tyrannosaurus rex. Løvtrær, gress og blomster dukket opp først et stykke ut i eller helt på slutten av krittiden.

1 000 år gammelt

Wollemiene blir opptil 40 meter høye og 1,2 meter tykke, med mørkegrønne blader som hver vår får lysegrønne skudd. Det største kjente individet, King Billy, er cirka 1 000 år gammelt.

De har flere unike bygningstrekk, for eksempel vokser bladene ut fire og fire, ikke to og to, slik vi er vant til hos gran og furu. De feller i tillegg hele grener, ikke enkelte blader/nåler, og barken sies å ligne boblende sjokolade - noe ala Stratos?

"Wollemifurua har i dag noen få og temmelig fjerne slektninger, så som det såkalte apeskrekktreet, som finnes her og der også i norske parker (blant annet i Ålesund)."

Videre har wollemiene en tendens til å danne flere stammer på samme rot, en mulig tilpasning for å beskytte mot skogbrann. Og dette kan de ha hatt nytte av. En gang var furua vanlig over hele Gondwanaland, superkontinentet som Australia og Antarktis brøt løs fra for mangfoldige millioner år siden. Arten hadde dermed antagelig også en genetisk variasjon på linje med det vi i dag finner hos utbredte arter som gran og furu.

Landet tiden glemte

I dag har den så å si ingen genetisk variasjon i det hele tatt. Dette kan tyde på at dagens wollemifuru er etterkommerne av ett eller noen få individer som har overlevd en hendelse som normalt skulle ha utryddet hele arten.

Men noen få individer har altså stått helt stille for seg selv i en kløft, mens klimaendringer, sykdommer, istider, dinosaurer og kontinentaldrift har rast forbi på utsiden. Den lille kløfta i Wollemi National Park er virkelig “landet tiden glemte”.

Da arten ble oppdaget i 1994 sa en forsker at det var som å finne en liten, levende dinosaur. Trærne finnes i dag i åtte forskjellige botaniske hager i Australia, og her kommer den gode nyheten:

For å finansiere videre beskyttelse av og forskning på dette unike treet, har man nå startet produksjon for salg. Har du lyst til å kjøpe en, så kan du jo prøve deg her.

Powered by Labrador CMS