Formler - lovsanger til Gud

De færreste av oss er i stand til å forklare hva E=mc2 betyr. Likevel har denne likningen fått en solid plass i menneskets kulturarv i alle verdens hjørner. Boka "It Must Be Beautiful - Great Equations of Modern Science", tar for seg 11 moderne formler og viser at de har en innebygd skjønnhet som gjør dem udødelige.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

“Enhver formel som uttrykker en naturlov, er en lovsang til Gud,” sa Maria Mitchell, den første amerikanske kvinnelige astronom, i 1866. Hvorfor har vitenskapelige formler en slik status i menneskesinnet? Utgangspunktet for denne boka er at det er formlenes innebygde skjønnhet som gir dem slagkraft.

Essays om det vidunderlige

Formlene i boka uttrykker en balanse mellom det estetiske og det intellektuelle, samtidig som de viser verden på en måte som ingen tidligere har sett - med andre ord, de lar oss se verden med nye øyne, og ny innsikt. På den måten blir en formel akkurat det samme som et dikt - noe som kan leses og tolkes, diskuteres og omtales, men som like fullt forblir et tildels uforklarlig mesterverk i miniatyr.

Bokas 11 formler presenteres i hvert sitt essay. Den røde tråden er kronologien, men boka må ikke nødvendigvis leses slik kapitlene framstår. Bak hvert essay står forskjellige forfattere, og det er store navn på lista. Storheter som Roger Penrose, Christine Sutton og Steven Weinberg er her i godt selskap med åtte andre forfattere, i tillegg til Graham Farmelo, som er bokas redaktør.

Fysikk, informasjonsteori, evolusjon og jakten på liv i rommet

Ved første øyekast kan kanskje boka framstå som tung og litt vel intellektuell. De første fem formlene tilhører alle fysikken (Einstein er representert med to), og boka har en liten advarsel i innledningen om at dette kan være tung lesning for enkelte.

I sjette kapittel forlater vi fysikken. Her presenteres Shannons formler, som er grunnlaget for moderne informasjonsteori. Det er disse formlene som har gitt oss begreper som bits og bytes. Shannons formler er vanskelige å forstå når du leser dem. Men Igor Aleksander viser at disse fantastiske likningene dannet grunnlaget for all digital kommunikasjon. Essayet om Shannon burde være pensum for alle som bruker moderne medier.

Mer interessant er det likevel at Drakes likning er tatt med. Dette er en likning som faktisk ikke er i stand til å forutsi noenting. Den kan hverken falsifiseres eller bekreftes. Den er rett og slett en måte å beregne sannsynligheten for at det finnes intelligent liv i universet. Uten Drakes likning ville SETI-prosjektet aldri sett dagens lys. Kapitlet om Drakes likning, skrevet av Oliver Morton, viser hvordan denne enkle likningen forandret folks oppfatning av menneskehetens plass i universet. Drakes likning er svært omdiskutert, og det er modig gjort å ta den med i en samling som dette.

Men boka har også plass til formler om supersymmetri, evolusjonsteori og kaosteori. Et av bokas høydepunkter er det siste kapitlet, som handler om hvordan to forskere fant ut at atmosfæren var i ferd med å gå i stykker på grunn av KFK-gasser. Deres enkle, kjemiske formler førte til enorme omveltninger i verdens miljøpolitikk.

Tidløshet

Det er kanskje viktig å understreke at selv om boka handler om skjønnhet, er det ikke alltid så lett å sette fingeren på hva som gjør en formel så flott. En viktig forutsetning er selvsagt at formelen har en viss tidløshet. En formel som er vakker varer ikke spesielt lenge hvis den ikke klarer å holde stand særlig lenge. Samtidig viser boka at en formel kan være både vakker og velformulert - men den trenger ikke nødvendigvis være korrekt. Flere av formlene i boka viste seg faktisk å være fullstendig gale - men på uforklarlig vis kom de til sin rett i uforutsette sammenhenger mange år etter at de ble påtenkt.

Noen lager formler ved å eksperimentere, mens andre får dem som plutselige innsikter - gjerne som lyn fra klar himmel. Det finnes ingen oppskrift på å lage en god formel. Men denne boka viser hvilket utrolig arbeid hver av forskerne har lagt ned for å komme til bunns i det de driver med. Ofte er nok selve formelen et biprodukt av arbeidet de gjør - en slags belønning for god innsats.

For det er forhåpentligvis jakten på innsikt som driver forskerne framover. Og som mennesker har vi en naturlig trang til å gi ting ord og mening, og se sammenhenger mellom tingenes væren og vesen. Og på den måten går det an å si at for at en formel skal ha mening, må den være vakker - det er ikke nok at den er korrekt. En god formel er rett og slett en vakker formulering av en naturlov.

En vakker bok

Hvorfor finnes det naturlover? Det er kanskje et spørsmål vi ikke aldri kommer til å kunne svare på. Men så lenge mennesket undrer seg over verden det befinner seg i, vil det også finne nye måter å uttrykke undringen på.”It Must Be Beautiful” er en hyllest til store tenkere, men det er også en invitasjon til leseren til å se sin egen undring vokse i takt med innsikten.

Det er kanskje det som gjør denne boka så spesiell - den viser deg rett og slett at det vakre har mening i seg selv, og at vitenskapens språk er langt rikere enn du tror.

“It Must Be Beautiful - Great Equations of Modern Science”
Av Graham Farmelo (red.)
Granta Books, 2002
308 sider
ISBN: 1862074798

Powered by Labrador CMS