Terje Wahls blogg

Tips for et nesten normalt 2017

31.12 2016 00:18

Det er nyttårshelg, og tid for tipping når det gjelder klodens temperatur, sjøis og havnivå i 2017. Men la oss starte med sola:

Solflekkene

Vi er på vei nedover mot solflekkminimum etter det som ser ut til å være den svakeste solflekksyklusen på ca hundre år. I 2016 har man kunnet notere 32  dager uten solflekker, mens det ikke var noen flekkfrie dager i 2015. Blant de sikreste tipsene for 2017 er nok at vi vil få mer enn 30 dager uten solflekker, og at minimum for denne solflekksyklusen neppe vil passeres allerede i 2017. Jeg tipper ... eeh ... 80 solflekkfrie dager i 2017.

Når det gjelder nordlys-turistene og –turoperatørene, så skal man ikke frykte for nordlyset i vinter, selv om sola er uten flekker. I denne fasen av solsyklusen skal det være plenty av koronahull i retning kloden vår, og dermed mye nordlys. Det er nok heller skyene som blir utfordringen for de som gjerne vil se nordlys.  

Sola er på vei ned mot et nytt solflekkminimum, etter en svak syklus. (Bilde: Hathaway NASA/ARC)

ENSO

ENSO-utviklingen i Stillehavet er selvsagt av stor betydning når man skal tippe global temperatur i året som kommer. Grovt sett settes det jo bare globale varmerekorder i El Ninjo-år, mens La Nina-år er kjølige. Etter den store El Ninjoen 2015/2016 forsøkte Stillehavet seg på en overgang til La Nina, slik de fleste nok hadde forventet. Det ser imidlertid ut til at La Ninaen har stoppet opp, og nå ved nyttår ligger ikke ENSO-indeksene så lavt.

Jeg tror derfor ikke at 2016/2017-episoden kommer til å bli utnevnt til noen offisiell La Nina (foreløpig). For mine temperatur-tips legger jeg til grunn en nøytral ENSO-utvikling videre utover i 2017. Et nesten normalt år, altså, men så spørs det hva som er den nye normalen ...

Snart normal temperatur igjen i havvannet under ekvatorbeltet i Stillehavet, etter at det nesten ble en La Nina. (Bilde: NOAA)

Havnivå

Globalt havnivå nådde nye høyder tidlig i 2016. Dersom vi hadde fått en krafitg La Nina med mye regn i Australia, så kunne havnivåkurven falt mye nå sent på året og inn i 2017. Nå er nok spenningen heller om havnivåmålingene vil fortsette å holde seg over trendlinjen også i 2017. Blant oseanografene forventes det som kjent at man skal se tegn til akselerasjon i havnivåstigningen i løpet av dette tiåret og/eller det neste:

 http://sealevel.colorado.edu/content/detection-accelerated-sea-level-rise-imminent

Også i 2017 vil spørsmålet være: Er havnivåkurven fra altimetersatellittene lineær, eller har den begynt å krumme oppover? (Bilde: Univ of Colorado)

Sjøis

Det ble ikke ny minimumsrekord i Arktis i september, men for øvrig var det mange minimumsrekorder for sjøis som ble slått i året som gikk. I andre halvdel av 2016 opplevde vi et rekordras når det gjelder globalt sjøisdekke, etter at Antarktis ”snudde” fra positivt til negativt sjøis-anomali.

Fra rekordmye til rekordlite sjøis rundt Antarktis i løpet av bare to år. Hva vil 2017 bringe? (Bilde: NSIDC)

2017 vil derfor starte med lite sjøis både i nord og sør, så månedsrekorder for globalt sjøisdekke vil nok fortsette å falle gjennom vinteren og trolig våren. Og så får vi kanskje se et andre halvår 2017 uten noen flere rekorder?

Snø

Når det gjelder snødekket på den nordlige halvkule, så har jeg ikke særlig erfaring med å tippe. Det eneste jeg er temmelig sikker på, er at vi også i 2017 vil få se mindre snø enn normalt på bakken i mai og juni.

Mindre snødekket areal i mai måned er vel en naturlig konsekvens av global oppvarming? (Bilde: Rutgers Univ.)

Energibalansen

Nøytral ENSO i 2017? Da kommer havet til å fortsette å samle varme, og mer is vil smelte på land. Men i første omgang blir det spennende å se om kloden energimessig gikk i balanse eller svakt i minus i 2016, som var et ganske stort El Ninjo-år, og dermed luftet ut mye varme fra Stillehavet.

Hvor mye varme ble luftet ut fra havet i 2016? Først må vi vente på ARGO-verdien for fjerde kvartal, og så får vi se hvor raskt det etterfylles i 2017. (Bilde: NOAA)

Global temperatur

Men så er det global temperatur, da. La meg først oppsummere forutsetningene for 2017-tipset:

  • Et rekordvarmt 2016
  • Lav solaktivitet
  • Nøytral ENSO
  • Fortsatt økt strålingspådriv fra CO2, metan og lystgass
  • Ingen vesentlig endring i aerosol-situasjonen
  • Globalt sjøisdekke mindre enn på 1990- og 2000-tallet

De bakkebaserte måleseriene synes ganske enige om at 2016, 2015 og 2014 har vært de tre varmeste årene, mens ECMWF-reanalysen – med full global dekning – plasserer 2014 på sjetteplass, bak 2005 og 2010.

Globalt temperatur-anomali har nå kommet et stykke ned etter El Ninjo-toppen tidligere i år. Hvor går veien videre i 2017? (Bilde: HadCRUT4 / Climate4you)

Kanskje er det mest relevant her å se på 2013, som hadde en svakt negativ ONI gjennom hele året, uten å være noe La Nina-år. 2013 ligger nede på 6-7-8 plass på ulike måleserier og reanalyser.

Jeg tror nok 2017 kommer til å bli litt varmere enn 2013. Og dermed skal 2017 bli det femte, sjette eller syvende varmeste året ved overflaten. Og på grunn av lite sjøis, vil nok 2017 komme høyere opp på rankinglisten på ECMWF’s reanalyse enn hos JMA, NOAA og Hadley.  

Når det gjelder de satellittbaserte målingene av global temperatur i nedre troposfære, så skal 2017 ende litt lenger ned på rankinglisten. Siden målingene i troposfæren synes å være veldig følsomme for ENSO og lite følsomme for sjøisens utstrekning, så tipper jeg at 2017 ender på 7. eller 8. plass hos UAH og RSS. Bak 1998 og de årene på 2000-tallet som har hatt positiv ENSO.   

Og ellers?

Sånn, det var mine tips. Nå er det fritt fram her for lesernes tips for 2017.

Og så starter vi oppsummeringen av 2016 i kommentarfeltet her om et par dager, etter hvert som de første resultatene kommer fra UAH, reanalysene og sjøisen.

 

Godt nytt år!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.