Terje Wahls blogg

Rett i bakken

22.10 2016 15:31

"But all that does not anti-matter now

We've found ourself a black hole out in space"

(Hawkwind: "Quark, Strangeness & Charm", 1977)

Ja, så gikk altså ESAs eksperimentelle Mars-lander Schiaparelli rett i bakken der ute på den røde planeten. Men dårlig nytt kan være godt nytt for media, og - kort sagt - denne arbeidsuken ble ikke slik jeg hadde tenkt. I det siste intervjuet på God Morgen Norge fikk jeg i hvert fall sagt at satellitter rundt Mars nå skulle lete etter ESAs lille lander, og allerede samme kveld kom NASA med bildet som alle ventet på:

Dette oversiktsbildet fra NASAs Mars Reconnaissance Orbiter viser det som trolig er fallskjermen (hvit) og nedslaget (svart). (Bilde: NASA/JPL-Caltech/MSSS).

Som nevnt tidligere, Schiaparelli var fullstappet av måleutstyr som skulle dokumentere ferden nedover, og hadde i tillegg med seg en værstasjon som skulle rapportert fra Mars-overflaten i ca en uke før batteriet gikk tomt. Landeren hadde ikke solpaneler for lang tids drift. De vitenskapelige instrumentene på denne ExoMars-2016 ferden sitter på moderskipet, som nå heter Trace Gas Orbiter, og går rundt Mars som en kombinert fjernmålingssatellitt og rele-satellitt. Vi får håpe at ExoMars-2106 i ettertid vil framstå som ferden som ga viktig ny innsikt i metan-utslippene på Mars. I mellomtiden får vi vente på bildene som kommer når NASAs "spionsatellitt" MRO får siktet inn sitt høyoppløselige kamera mot ulykkesstedet.   

Nye rekorder

2016 er det store rekord-året, og nå rettes blikket mot sjøisen. I Arktis har det vært ganske lite sjøis i hele år, og slik er det også i disse dager, selv om månedsrekorden der for oktober neppe blir slått. Det spesielle er at sjøisens utstrekning i Antarktis samtidig ligger ca 2 standardavvik under sin middelverdi. Til sammen betyr dette at vi nå opplever en ny minimumsrekord når vi ser på anomaliet for globalt sjøisdekke.  

Årets sjøis (rød kurve) ligger nå lavt både i Arktis (venstre) og i Antarktis (høyre). (Bilder: NSIDC)

Mange har allerede utropt 2016 til det varmeste året som er målt, og slik vil det temmelig så sikkert ende, målt ved overflaten.

Det har vært en del diskusjon i debattfeltet her om hvorfor den globale temperaturkurven fra NOAA og NASA GISS har noe brattere stigning enn kurven fra japanske JMA. Jeg forstår det slik at JMA har nokså dårlig dekning på høye breddegrader. Og når vi ser på hvordan temperatur-anomali (fra reanalyse) for siste 365 døgn er fordelt geografisk, så må det bety at JMA underestimerer den global temperaturøkningen. Ikke dermed sagt at GISS gir et helt riktig estimat for økningen.    

Temperaturanomali for siste 365 døgn, basert på amerikansk reanalyse. Normalperioden her er 1981-2010. (Bilde: NOAA)

Samtidig er det noe viktig her: Det er ikke slik at verden "koker" langs ekvator eller ved midlere breddegrader. Men den voldsomme temperaturøkningen i Arktis - et resultat av at sjøisen der krymper - gjør at global temperatur ved overflaten stiger raskere enn hva de klassiske målepunktene gir inntrykk av. 

Jeg venter fortsatt på ARGO-tallene for varme (temperatur) i havet for tredje kvartal. Det blir spennende å se hvor mye varme som ble sluppet ut gjennom El Ninjoen som vi nylig har lagt bak oss. I mellomtiden får vi se litt på hvordan havoverflatetemperaturen (fra Hadley-senteret) har utviklet seg. I denne figuren ser man også endringen i ARGO-målt temperatur på 2,5 meters dyp:

2016 blir et rekordår også for temperaturen ved havoverflaten, uansett hvilken versjon man bruker. (Bilde fra Climate4you)

 

God helg!   

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger