Terje Wahls blogg

Nytt og kjedelig?

12.8 2017 22:21

For naturvitenskapen er det alltid mest spennende når målingene ikke stemmer med det man hadde forventet å finne ut fra den rådende teorien. Da åpnes muligheten for kullkasting av rådende teorier og – en sjelden gang – et helt paradigmeskifte.

Sånn sett er målinger som bare bekrefter det man trodde, litt kjedelige. Men for utvikling av teknologi og bruk av naturvitenskap i samfunnet, så er det desto nyttigere og viktigere gang på gang å få bekreftet at verden faktisk oppfører seg slik man tror, også ved forskningsfronten.  

Sett i dette perspektivet, så har det i de senere årene kommet flere store oppdagelser som er litt "kjedelige":

  • Det viste seg å være planeter ("eksoplaneter") rundt andre stjerner også. Vi hadde jo antatt dette i noen hundre år, men vi visste det ikke. Nå har vi observert det.
  • I følge Einsteins generelle relativitetsteori skal det dannes gravitasjonsbølger når store masser beveger seg raskt rundt hverandre. Vi har antatt at dette er riktig i ca. hundre år. Nå har vi observert det.

I løpet av de siste ukene har det kommet et par andre slike dype – men "kjedelige" – gjennombrudd:

a) Mørk materie

Med ESAs Planck-romteleskop gjorde man for noen år siden en svært nøyaktig kartlegging av den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Dette ga oss et bilde av hvordan massefordelingen (inkludert mørk materie) i universet var ca. 400 000 år etter Big Bang.

Rådende teori sier at det ikke skal ha vært mye endringer i universets struktur siden den gang. Dette ble nylig undersøkt i Dark Energy Survey, der man har brukt gravitasjonslinse-effekter på 26 millioner (!) galakser for å se på massefordelingen. Innenfor den sektoren av himmelen som dekkes av det teleskopet (i Chile) som er brukt, så viser dagens kart seg å stemme bra med Planck-kartet, som er 13 milliarder år eldre. ESAs kommende romteleskop EUCLID skal for øvrig gjøre tilsvarende test for hele himmelkulen, med norske astronomer i en sentral rolle.  

https://www.nasa.gov/feature/jpl/new-clues-to-universes-structure-revealed

b) Anti-hydrogen

Vi vet at materie og anti-materie er speilbilder av hverandre, men oppfører de seg egentlig helt symmetrisk? Nylig har man produsert anti-hydrogen og gjort kontrollerte lab-målinger av hyperfin splitting i spekteret:

"From a set of trials involving 194 detected atoms, we determine a splitting of 1420.4 +/-0,5 megaherz, consistent with expectations for atomic hydrogen …"

Ingen overraskelse så langt altså. De forventer å kunne gjøre enda mer presise målinger snart.

http://www.nature.com/nature/journal/v548/n7665/full/nature23446.html

Tilbake til Jorda

En annen fersk artikkel som vel heller ikke sjokkerer, er "Arctic sea-ice decline weakens the Atlantic Meridional Overturning Circulation" (Sevellec et al, Nature Climate Change, 2017)

En annen modell som synes å stå stadig sterkere etter hvert som nye - og lengre - måleserier analyseres, er teorien om den atmosfæriske drivhuseffekten og antropogent CO2-drevet global oppvarming. Prinsippet ble – rent hypotetisk – beskrevet allerede på 1800-tallet. Man startet målingene av CO2 i 1957. Og man hadde drøyt hundre år med målinger av global temperatur da det ble slått alarm på 1980-tallet.

Denne uken kom  "State of the Climate in 2016" fra American Meteorological Society. Mens IPCC-rapportene har en politisk aura rundt seg, så er det lite bråk rundt "State of the Climate". Og der finner man blant annet den oppdaterte GRACE-kurven for iskappen på Grønland:

GRACE-kurven for masse-endring i iskappen på Grønland. Det forsvant ganske mye is i 2016. Hvor vil 2017 havne i denne figuren? (Bilde: State of the Climate in 2016).

Av andre interessante momenter i rapporten, er diskusjonen av skydekke-målinger. Det er veldig stort sprik mellom de forskjellige metoder, instrumenter og satellitter fram til årtusenskiftet. Etter den tid er målingene mer entydige. En av konklusjonene i rapporten er at "Since 2000 global cloudiness has been relatively stable".   

Målingene av globalt skydekke er nokså sprikende før årtusenskiftet, men de senere årene synes satellittene å være ganske enige. (Bilde: State of the Climate 2016)

Ellers syns jeg det var merkelig utsagn i rapporten om at strålingsbalansen (Total net flux) i 2016 endte akkurat på middelverdien for årene 2001-2015: 

"Relative to the long-term average (2001–15), the global-annual mean flux anomalies (Table 2.5) for 2016 are, respectively, +0.65, –0.05, −0.70, and 0.00 W m−2 for OLR, TSI, RSW, and total net flux."

Den middelverdien er som kjent positiv, et sted mellom 0,5 og 1 W/m2. Dette utsagnet synes å være i klar motsetning til ARGO-kurven fra NOAA, som jo viser at havet tapte varme i El Ninjo-året 2016. Og mesteparten av varmen i klimasystemet befinner seg jo i havet?

I følge ARGO-målingene gikk varmemengden i havet litt ned i 2016 (svart kurve). (Bilde: NOAA)

Slik ser for øvrig CERES-kurvene for strålings(u)balansen ut i rapporten: 

CERES-kurvene slik de er gjengitt i State of the Climate 2016. (Merk at nullnivået for den nederste kurven (NET) ikke representerer likevekt, likevektsnivået ligger ca 0,6 W/m2 lavere.)

Det er altså CERES EBAF Edition 2.8 som er benyttet i rapporten, men nylig har det jo kommet en Edition 4.0. Er det noen av leserne som kan svare på om CERES TOA NET 2016 ligner mer på ARGO-kurven i Edition 4.0?

Og ellers?

Spørsmålet om sjøisens utbredelse langt tilbake i tid, dukker stadig opp her på bloggen. Den nyeste forskningen, med bruk av svært mye gammelt historisk arkivmateriale om sjøisen, sier at kurvene for henholdsvis mars og september så slik ut: 

Sjøisens utbredelse i Arktis tilbake til 1850. (Bilde: Walsh, Fetterer et al, Geographical Review, 2017)

God helg. 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg