Terje Wahls blogg

November i perspektiv

17.12 2016 15:14

Det ble en varm november-måned for kloden vår. Både reanalysene og satellittmålingene av globalt temperatur-anomali for november har meldt om første eller andreplass, og de bakkemålingene jeg har sett så langt, har plassert årets november på andre- eller tredjeplass. Fjorårets oppstart på en stor El Ninjo ga, naturlig nok, en varmere november målt ved overflaten. 

De høye november-verdiene for global temperatur kom som en liten overraskelse hvis vi sammenlikner El Ninjo-årene 1998 og 2016, men det er klart at det rekordlave nivået for sjøisen både i nord og syd i høst må ha spilt inn på temperaturen i atmosfæren. Dessuten har ENSO-utviklingen høsten 2016 (La Nina? La Nada?) vært annerledes enn høsten 1998 (La Nina!).  

Men alt har en ende, og globalt temperatur-anomali for desember kommer nok til å bli et av de laveste i 2016. Men ikke lavere enn at 2016 nok cruiser inn til å bli det nye rekordåret både på den ene og den andre statstikken for globalt temperatur-anomali. 

Slik har forresten årets 11 første måneder plassert seg hos NASA GISS. Så får vi se om denne dataserien kommer til å fortsette, eller NASA GISS blir offer for endringer i NASA når ny amerikansk president tar over i januar. 

Mange rekordvarme måneder i 2016 hos NASA GISS. (Bilde: NASA GISS/Columbia Univ.)

Fra japanske JMA meldes det at høstsesongen 2016 ble den nest varmeste som er registrert for global temperatur: 

Og så var høstsesongen 2016 unnagjort. Men hva blir riktig trendlinje for de neste hundre årene? (Bilde: JMA)

Men sjøisen, ja. Ved inngangen til desember måned hadde også PIOMAS-kurven for anomaliet av sjøis-volumet i Arktis lagt seg rekordlavt:

Javel, nå er også sjøisens volum rekordlavt i Arktis. (Data fra PIOMAS, Univ Washington)

Det går fortsatt tregt med gjenfrysingen i Hudson Bay og i Beringstredet. Slik så bildet av sjøiskonsentrasjonen ut 16 desember, i følge satellittene. Men det kommer vel til å lukke seg der innen nyttår ..?

Dagens iskart fra EUMETSAT. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

ESAs CryoSat, som bruker radar-høydemåler til å beregne istykkelsen, synes også at det er litt stusselig der oppe i nord nå. Ikke mye tykk flerårsis å se, nei: 

ESAs CryoSat måler istykkelse nøyaktig rett under satellitten. Men man må måle over flere uker for å få dekket hele Polhavet, så dette er ikke et øyeblikksbilde. (Bilde: CPOM/ESA)

Jeg har blitt skikkelig forkjølet, så dette får være nok for i dag. Irriterende. 

Ææætsjoo!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg