Terje Wahls blogg

Nær toppen nå

10.3 2017 22:56

Oppskytningen denne uken gikk bra, og "vegetasjonssatellitten" Sentinel-2B i det store europeiske Copernicus-programmet er nå trygt i bane der oppe. Det er planlagt et par måneder med utprøving, så inntil videre får vi nøye oss med bilder fra Sentinel-2A. Og siden en av bloggens ivrige debattanter i Rogaland ikke var helt fornøyd med lokaliseringen av bildet jeg viste i forrige ukes blogg, så prøver jeg igjen. Denne gang med et klarværbilde tatt 7. mars: 

Sentinel-2A tok 7. mars dette bildet av området øst for Stavanger og Sandnes. (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017)

Men tilbake til overskriften - vi nærmer oss vårjevndøgn og den tiden på året da sjøisen i Arktis pleier å ha sin største utstrekning. Så - har sjøis-kurven allerede toppet seg? Ikke godt å si, vi må nok vente noen uker før vi kan felle en endelig dom i den saken. Vi er ganske nær en ny minimumsrekord for mars også, men jeg er slett ikke sikker på nåværende tidspunkt.

Vi er nær toppen for sjøisens utstrekning i år. Men hvor lav blir den - og hvor vil kurven være om et halvt år? (Bilde: Eumetsat osisaf.met.no)

Når det gjelder sjøisens volum i Arktis, så slås minimumsrekordene denne vinteren. Her er kurven fra PIOMAS: 

2017 er i ferd med å bli det nye rekordåret når det gjelder sjøisens volum i Arktis. (Bilde: PIOMAS - Univ Washington)

Innlandsisen på Grønland har lagt mye på seg gjennom vinteren, og så får vi se hva sommerens smelting og kalving har tenkt å gjøre med det. Slike er danskenes kurve for den akkumulerte overflatemassebalansen på Grønland: 

Det har vært mer nedbør enn vanlig på Grønland gjennom høsten og vinteren. (Bilde: DMI)

Global temperatur

Jeg viste forrige uke den nyeste globale troposfære-temperaturkurven (TTT) fra RSS, som har en trend på 0,18 grader pr tiår gjennom årene med satellittmålinger. Nå er også versjon 6.0 av UAH TLT (nedre troposfære) offisielt publisert, og den ser slik ut: 

Global temperatur i nedre troposfære, målt fra satellitt med nyeste algoritmen fra UAH. Usikkerhet i trend-estimatet er også angitt. (Data: UAH. Grafikk: Univ. of York).

Konkurrenten RSS har ikke noen oppdatert algoritme for nedre troposfære (TLT) enda, så der må vi nøye oss med en gammel versjon:

Global temperatur i nedre troposfære, målt fra satellitt med (gamle) algoritmen fra RSS. Usikkerhet i trend-estimatet er også angitt. (Data: RSS. Grafikk: Univ. of York).

Fra et rent statistisk perspektiv ser vi at ENSO- og vær-støyen i satellittmålt global temperatur er såpass stor, at trendestimatet foreløpig har nokså stor usikkerhet ( +/- 0,06 grader pr tiår). Vi får håpe at amerikanere og europeere i fellesskap klarer å holde denne type målinger gående i mange år framover.

Og ellers?

Radarsatellittene Sentinel-1A og -1B kan ikke konkurrere med Sentinel-2 når det gjelder fine fargebilder av vegetasjonen. Til gjengjeld klarer de å se igjennom skyene. Men ved havoverflaten er det stopp, og hva ser man der? Tja, i hvert fall regnbyger og oljeplattformer i Nordsjøen. Dette bildet ble tatt i dag, 10 mars:

Radarbilde tatt fra Sentinel-1A 10. mars 2017, i Nordsjøen mellom Shetland og Bergen. (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017).

God helg! Og husk å følge debattreglene her på bloggen.   

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg