Terje Wahls blogg

Mindre følsomhet for klima?

26.1 2017 22:43

Jeg syns det var veldig klargjørende for den hjemlige klimadebatten at Carl I Hagen i sin debattartikkel ”Skjuler forskningsproblemer” i Aftenposten 20. januar uttrykte så tydelig at CO2 er en klimagass og at ”... en dobling av CO2 vanligvis er antatt å lede til en oppvarming på ca. 1 grad ....”.

Dermed:

  • Farvel til debatten om hvorvidt CO2 i det hele tatt har noen effekt på global temperatur. 
  • Velkommen til debatten om størrelsen på klimafølsomheten (ECS) og den transiente klimaresponsen (TCR – som er mer relevant i vår egen levetid).

Den observante leser vil selvsagt se at det siste kulepunktet er akkurat hva vi har diskutert her på bloggen siden den startet for syv eller åtte år siden. Og det er ikke uten grunn – som kjent gikk den fjerde rapporten fra FNs klimapanel (IPCC4) ut med ganske høye anslag for klimafølsomheten i 2007, noe som gjorde at jeg selv etter hvert begynte å se nærmere på saken gjennom denne bloggen på forskning.no.

Global oppvarming, slik den framstår på nettstedet Climate4you. (Data: RSS, UAH, GISS, NOAA, Hadley. Grafikk: Climate4you)

Det er kanskje ikke noe alle vet, men i årene mellom IPCC4 og IPCC5 stod faktisk norske klimaforskere i fremste rekke når det gjaldt å ”jekke ned” estimatene for klimafølsomheten. Det jeg husker best av resultater fra det store NORKLIMA-programmet som gikk her hjemme, er det nye lave estimatet for klimafølsomhet ECS = 1,9 grader som kom i 2012 (se: Fakta fra NORKLIMA nr 7, 2012) og at den norske klimamodellen NorESM viste seg å ha TCR = 1,4 grader.

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DNORKLIMAfaktaark712web.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274504802430&ssbinary=true

Norske forskere var da selvsagt også godt representert på forfatterlisten på tunge artikler om klimafølsomhet de neste to årene:

  • Otto et al (2013): TCR = 1,3 grader , ECS = 2,0 grader
  • Skeie et al (2014): TCR = 1,4 grader , ECS = 1,9 grader

Så kom IPCC5, som fortsatt formidlet et meget stort usikkerhetsspenn når det gjaldt transient respons og følsomhet, og som nå ikke klarte å komme med et beste estimat for klimafølsomheten (på grunn av stort sprik mellom nyere observasjoner, klimamodellene og estimater fra paleoklima-forskning):

  • 1,0 < TCR < 2,5
  • 1,5 < ECS < 4,5

Det berømte ”togradersmålet” hadde på dette tidspunktet stått i noen år. Men det faktum at verdens ledere i Paris-avtalen i desember 2015 vedtok å flytte temperaturmålet ned til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå, tolker jeg som et tydelig tegn på at publikasjonene om en noe lavere klimafølsomhet hadde fått gjennomslag også i politiske kretser.

Trendlinjer for noen måleserier for global temperatur ved overflaten og i nedre troposfære. (Bilde: Bob Tisdale)

Så – hvor mye varmere kommer kloden til å bli? Dette avhenger i prinsippet av tre ting:

  1. Hvor høyt skal vi pumpe opp CO2-nivået?
  2. Hvor stor er klimafølsomheten for CO2?
  3. Skal vi sette i gang andre typer klimamanipulering?

Spørsmål 1 og 3 er politiske spørsmål. Spørsmål 2 er et naturvitenskapelig spørsmål.

I en ideell verden skal svaret på spørsmål 1 og spørsmål 3 avhenge av svaret på spørsmål 2. Mens i den virkelige verden vil det lett kunne oppstå politisk strid om spørsmål 2, fordi man har forutinntatte oppfatninger om spørsmål 1 eller spørsmål 3.  

Hva så?

Vel, noen tok i for hardt, mens andre benektet fysikkens lover. Men la oss nå legge dette bak oss.  

Og la oss videre håpe at naturforskerne nå får jobbe litt i ro og fred med å komme fram til nye estimater for klimafølsomheten, basert på de formidable mengder data som nå tikker inn fra satellitter, havbøyer og andre målestasjoner. Og at klimamodellene som skal kjøres i neste IPCC-prosess, gjennomgår enda mer kritiske tester mot observasjoner før de slippes løs på politikerne.

Og mitt siste hjertesukk i denne omgang – jeg skulle ønske at samfunnsforskerne og –økonomene i neste IPCC-prosess ventet med å sette i gang sine konsekvensanalyser inntil naturforskerne hadde presentert det nye IPCC-estimatet for klimarespons/klimafølsomhet og usikkerhet.     

Den årlige økningen i atmosfærens CO2-innhold er nå ca 2,5 ppm. Da målingene begynte var den årlige økningen mindre enn 1 ppm. (Bilde: Climate4you)

Hvor tror jeg vi havner i IPCC6?

2016 ble det varmeste året som verden har registrert, men det forandrer ikke på så mye. Vi visste jo ved årets start at det pågikk en stor El Ninjo, og at resultatet burde bli ny global varmerekord. Så jeg har vondt for å se noe annet enn at TCR fortsatt må havne mellom 1,3 og 1,5 grader ut fra hva vi har i dag.

Dersom de industrielle aerosolenes nedkjølende effekt har vært overvurdert, så må estimatet for TCR dras ned med en tidel eller to. Og dersom en temperaturserie som HadCRUT4 ved nærmere ettersyn viser seg å underestimere global temperaturøkning pga for dårlig dekning av områder med smeltende sjøis, så må TCR justeres opp med en tidel eller to.

Og så kan man re-starte den klimapolitiske debatten.        

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg