Terje Wahls blogg

Ferdig med januar

3.2 2017 22:47

Og vips, så var også januar måned unnagjort denne vinteren. Lite snø var det her hjemme, og lite sjøis var det både i nord og sør. Rekordlite, faktisk. Her er sjøiskurven for nordlige halvkule, med en tydelig trend og lite avvik: 

Januar-sjøisens utvikling i Arktis gjennom snart fire tiår med satellittmålinger. (Bilde: NSIDC)

Og her er sjøis-kurven for den sydlige halvkuke, med en usikker trend og meget stort avvik:

Januar-sjøisens utvikling utenfor Antarktis gjennom nesten fire tiår med satellittmålinger. (Bilde: NSIDC)

En av grunnene til den nye januar-rekorden i Arktis, er at det har gått særdeles tregt med tilfrysingen i Karahavet denne vinteren. Og fortsatt er det ikke helt tilfrosset der, i følge det japanske AMSR2-instrumentet: 

Fortsatt litt åpent vann i Karahavet den 2. februar i år. (Bilde: AMSR2-JAXA/Univ Bremen)

Global temperatur

Satellittene er som vanlig tidlig ute med sine globale temperatur-anomalier. I nedre troposfære endre årets januar på syvende- eller åttendeplass hos UAH og RSS, mens den nye temperaturkurven for hele troposfæren (TTT v 4) hos RSS hadde årets januar på femteplass: 

Nyeste versjon av RSS-algoritmen for satellittmålt global temperatur i troposfæren sier at trenden der oppe er 0,18 grader pr tiår. (Bilde: RSS)

Hvorfor er ikke januar-verdiene for global temperatur høyere, når vi jo har en global oppvarming? Først og fremst fordi vi nå har en liten La Nina i Stillehavet. Og La Nina betyr, som kjent, lav global temperatur rundt årsskiftet.

ENSO - en solid utlufting i året som gikk

Når vi først snakker om ENSO: Der kom også verdien for fjerde kvartal når det gjelder varmen i havet, målt med ARGO-bøyene. Og - som vi hadde mistanke om - El Ninjoen 2016/2017 var så sterk at årsverdien for varmemengde i havet gikk ned fra 2015 til 2016. Det er hva man må kunne kalle en skikkelig utlufting av varme fra Stillehavet!

Varmemengden i havet gikk ned fra 2015 til 2016 på grunn av den store El Ninjoen 2015/2016. Den sorte kurven viser årsverdien. (Bilde: NOAA)

Vi får se hva satellittmålingene av innstråling/utstråling som gjøres med CERES-instrumentene på satellitter, sier om den saken. Men det kan nok ta noen måneder, siden denne emailen kom nå i kveld:

Mens vi snakker om sola - eller skriver om klodens energibalanse - så ramler det inn en email fra NASA. (Skjermbilde)

 

Sola og Månen

Jeg tippet 80 flekkfrie dager på sola i 2017, og nå har vi allerede brukt 10 av dem. Solaktiviteten er meget lav. 

Og for de som er mer interessert i ferder til Månen enn fjernmåling av Jorda - her er en liten sak for dere: 

http://www.dn.no/dagensavis/2017/02/02/2047/Industri/race-etter-maneskatter

God helg!

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg