Terje Wahls blogg

Enda en varm vår

17.6 2017 00:18

Sist helg hadde vi de første reanalysene og satellittmålingene for global temperatur i mai. I løpet av de siste dagene har også verdier for global temperatur målt ved overflaten kommet inn fra både JMA og NASA GISS. De samtykker i at det var en varm mai måned, og at våren 2017 (mars-april-mai) ble den nest varmeste som er registrert ved overflaten. Slik ser vår-kurven ut hos JMA, med tre meget varme vår-sesonger på rad: 

De tre siste årene har hatt de tre varmeste vårsesongene, i følge japanske JMA. Og den lange trendlinjen dras stadig oppover. (Bilde: JMA).

Hovedgrunnen til at denne våren (globalt) ble noe varmere enn jeg tippet, er nok å finne i Stillehavet. Det har gått et par kelvinbølger der allerede i år, som har pumpet opp varmen i overflaten til nesten El Ninjo nivå. Ikke godt å si hva som vil skje videre der nå:

Kelvinbølger har fylt på med litt varme øst i Stillehavet så langt i år. Men hvordan vil denne kurven utvikle seg utover sommeren og høsten? (Bilde: NOAA)

Det er ganske lite, om ikke rekordlite, sjøis både på den nordlige og sydlige halvkule nå. Det store europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus, der Norge er med i nåværende programperiode (2014 - 2020), har nå også fått et sjøis-plott på websiden for sin klimatjeneste: 

Sjøiskurvene for Arktis og Antarktis slik de presenteres av Copernicus Climate Change Service. (Bilde: C3S).

http://climate.copernicus.eu  

Birkeland overalt

Det har vært Birkeland-dager her i Oslo denne uken, med arrangementer, forelesninger, mottakelser, middager og seminarer i anledning 150 års-jubileet for Birkelands fødsel og 100-års markeringen av hans tragiske død. Birkelands ry som en vitenskapelig nyskaper har økt og økt etter at satellitter på andre halvdel av 1960-tallet gjorde målinger som bekreftet hans teorier om sola, nordlyset og dype elektriske strømmer i solsystemet. Han omtales nå ofte som "den første romfysikeren".

Ekstra stas for norske romfysikere var nyheten fra Forskningsrådet tidligere denne uken om at Norge og de andre landene i EISCAT-samarbeidet vil sette i gang med byggingen av den store forskningsradaren EISCAT_3D på nordkalotten, for 3-dimensjonale målinger av nordlys og romvær. Senderen skal etter planen stå ved Skibotn i Troms, med mottakere både i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. 

EISCAT_3D skal ha store antenneparker flere steder på Nordkalotten for å avdekke flere av nordlysets hemmeligheter. (Illustrasjonsbilde)

 

Og ellers?

Vi avslutter med et fint Sentinel-2 bilde fra Barentshavet, tatt under klarværsperioden forrige uke. Sånn så det ut på sydspissen av Bjørnøya da: 

Sydspissen av Bjørnøya, observert 7. juni fra satellitten Sentinel-2A. (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2017)

 

God helg! 

     

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Terje Wahls blogg