Schimanski & Spring

Når begynte en å tenke økologisk om Arktis?

7.5 2015 09:37

Når vi åpner aviser eller ser på nyhetene, møter vi de samme motstridende bilder om Arktis: Nasjonalstatenes kappløp om å få kontroll over ressursene går hånd i hånd med opphetede debatter om klimaendringer og økologi og aktivisters forsøk på å beskytte Arktis mot det de mener er utnyttelse av naturen.

La oss nå gå 150 år tilbake i tid, til en tid der ekspedisjoner forsøkte å finne ut mer om de ukjente polare strøkene rundt Nordpolen og der fortellingen om den heroiske oppdageren dominerte. Diskursen om naturen og dyrelivet var preget av ønsket om å erobre og å kontrollere. Den økologiske diskursen, som er så viktig i dag, med sitt ønske om å leve i enhet med naturen var derimot nesten fraværende.

Oppdageren Julius Payer (1841-1915): Drepte isbjørn, men viste samtidig forståelse for dem.
Men, som vi viser i en artikkel som vi nettopp har publisert i tidsskriftet Nordlit, forholdet mellom utnyttelse, beskyttelse og et fellesskaps-orientert natursyn – her bygger vi på sosialantropologen Gísli Pálssons typologi – var ikke helt så entydig sent på 1800-tallet som man kunne forventet. Selv om bildet av et Arktis som skal kontrolleres riktignok dominerer, fant vi også spor av forestillinger som vi mener er forløpere for dagens økologiske diskurs. Hvis vi tar i betraktning at politiske diskurser i dag stort sett gjenbruker eldre bilder av Arktis på en ukritisk måte – som statsviter E. C. H. Keskitalo har påvist – blir det spesielt tydelig hvorfor det er viktig å analysere de historiske lagene som ligger innbakt i slike diskurser.

Forståelsen og fortellinger om Arktis endrer seg i tråd med fysisk distanse; dette var noe man også kunne se i 1874 etter tilbakekomsten av den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen fra Arktis. Journalistene i Østerrike-Ungarn var særlig interessert i den symbolske nytten det nyoppdagede Franz Josef land hadde for det flerkulturelle riket i Sentral-Europa, mens deres kollegaer i Norge framhevet i større grad den materielle bruken til det nye landet. Dette førte til en annen måte å se naturen på. I Sentral-Europa dominerte ønsket om kontroll over naturen og stoltheten over å ha drept 67 isbjørner under ekspedisjonen; overlevelsen i den barske naturen ble til et symbol på østerrikernes styrke og mannlighet. I Norge sto også kontroll over naturen gjennom jakt og ishavsfiskeri sentralt, men samtidig var forholdet til Arktis sterkere preget av den umiddelbare nytten en kunne dra av den og en større forståelse for dens barske realitet.

"Dog, Bjørnen fortjener ogsaa vor Medlidenhed. Dens Liv danner en Kjæde av Næringssorger…" Julius Payer i Tromsø Stiftstidende 7. april 1872.
Men når man begynner å lese tekstene til de østerriksk-ungarske polfarerne og journalistene med et diskursanalytisk blikk, blir det tydelig at også i Sentral-Europa var en forståelse for Arktis som et økologisk system tilstede. Man kan faktisk allerede den gangen finne spor av det som litteraturforskeren (og vår prosjektkollega) Sigfrid Kjeldaas har kalt en ”følsomhet mot dyr” hos økologiske innstilte forfattere som Barry Lopez.

"De modsigende Beretninger om dens Mod forklares af den Omstændighed, at man fra de Maade, hvorpaa den ene Bjørn forholder sig, aldrig kan slutte sig til den andens Optræden, idet hver enkelt Bjørn optræder individuelt og i hvert enkelt Tilfælde ledes af det øieblikkelige Næringsbehov." Julius Payer i Tromsø Stiftstidende 7. april 1872.

For å nevne et eksempel: Ekspedisjonslederen Julius Payer, som hadde tidligere erfaringer fra reiser til Grønland og Spitsbergen, skrev flere tidsskriftsartikler om Arktis. I en av dem (som også ble oversatt til norsk og trykket i Tromsø Stiftstidende) skriver han utførlig om møter med isbjørner. Han identifiserer seg t.o.m. med isbjørnene og viser forståelse for deres tunge liv. Har kan vi altså observere et fellesskaps-orientert natursyn som går utover ønsket om å kontrollere naturen ved å skyte farlige isbjørner og som ser på arktisk dyreliv på en annen måte enn bare som et symbol på den moderne mannens makt eller som noe som oppfyller menneskets materielle behov etter mat eller økonomiske verdier. Den hvite, europeiske oppdagelsesreisende Payer skøyt og drepte mange isbjørner selv på sine reiser, men møtet med isbjørnene, kombinert med et utpreget forskersinn, gjorde at det var mulig for ham delvis å leve seg inn i deres livsverden. Allerede i sportsjaktens og imperialismens høyalder var det altså mulig å identifisere seg med dyr og forstå hvordan menneskeliv og dyreliv er bundet sammen.

Måten vi omtaler arktisk natur på er med på å definere hvordan vi omgås med naturen, hvilke representasjoner som skapes og hvilke (politiske og økonomiske) strategier som settes i verk. Det er derfor viktig å forstå bildene som skapes gjennom tiden, om de baserer seg på forestillinger om utnyttelse eller beskyttelse av Arktis – eller om et fellesskaps-orientert natursyn.

 

VIDERE LESNING

Keskitalo, E. C. H., Constructing ‘the Arctic’: Discourses of International Region-Building. Rovaniemi: Lapin yliopisto 2002.

Kjeldaas, Sigfrid, “Barry Lopez’s Relational Arctic”, Ecozon@ 5, 2 (2014), 72-87.

Lopez, Barry. Arctic Dreams: Imagination and Desire in a Northern Landscape. London: Harvill Press, 1999.

Pálsson, Gísli, “Human-Environmental Relations: Orientalism, Paternalism and Communalism”, i Nature and Society: Anthropological Perspectives, red. Philippe Descola og Gísli Palsson. London: Routledge 1996, 65-81.

Payer, Julius, “IX. Arktisches Thierleben. Grönländische Jagd”, i Mittheilungen aus Justus Perthes’ Geographischer Anstalt über wichtige neue Erforschungen auf dem Gesammtgebiete der Geographie von Dr. A. Petermann 17, XI (1871), 413-23.

[Payer, Julius], “Dyreliv i Nordpolsegne og grønlandsk Jagt”, Tromsø Stiftstidende 7. april 1872 & 11. april 1872.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Schimanski & Spring