Bli med inn i salamanderens verden

21.4 2017 13:52

 

I Norge finnes det to salamanderarter, storsalamander (til venstre) og småsalamander. (Foto: Børre K. Dervo ©)

Den ser ut som en liten drage. Nå om våren dukker den frem fra vinterdvale og begynner å vandre til dammer og tjern for å yngle. Bli med inn i salamanderens verden og i min forskerverden.

Jeg heter Børre K. Dervo og er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). På bloggen vil jeg dele av kunnskapen vi har om salamander, og det nye vi finner ut etter hvert som vi forsker og overvåker videre.

Det finnes ikke maken til art i Norge. Salamanderen ligner på en liten drage, og er i slekt med frosken og padda.

Akkurat som frosk og padde så er salamanderen en amfibieart. Det som er typisk for amfibiene er at de veksler mellom et liv i vann og på land.

Salamanderen liker seg i lavereliggende myrlendte, åpne skogsområder og i kulturlandskap med god tilgang på vann og skjulesteder. Den er et lite rovdyr, som spiser innsekter, meitemark og andre småkryp.

Salamanderen legger egg og klekker unger i fisketomme dammer og tjern. Det som er spesielt er at salamanderen nesten alltid vender tilbake til det samme vannet for å yngle. Dessuten går den sjelden lenger enn cirka 500 meter unna vannet sitt.

Om vinteren går salamanderen i dvale i steinrøyser, under trerøtter og i små jordhuler. Om våren vandrer den tilbake til tjernet eller dammen sin for å yngle.

Forvandlingen

Den voksne salamanderen lever både i vann og på land, ungene lever i vann første sommeren.

Salamander-ungene gjennomgår en forvandling før de blir voksne. Salamanderlarven ser ut som en liten fisk med utvendige gjeller. Når den er to-tre måneder får den tykkere hud, slik at den tåler å være på land. Gjellene forsvinner og den begynner å puste med lunger.

Larven til storsalamanderen er 6 til 10 millimeter lang når den klekkes. I begynnelsen ligner den på en liten fisk med utvendige gjeller. Etter en tid vokser frambeina fram og til slutt bakbeina. (Foto: Børre K. Dervo ©)

Småsalamander og storsalamander

I Norge har vi to arter av salamander, småsalamander (Lissotriton vulgaris) og storsalamander (Triturus cristatus).

De to artene ser ganske like ut. Forskjellen er størrelsen og fargene på huden. De største storsalamanderene har litt knudrete og helt svart hud på oversiden, mens buken er vakkert safranfarget med svarte flekker. De kan bli så lange som 17 centimeter. Småsalamandere kan bli omtrent halvparten så store, har glattere hud og lys med svarte prikker på buken.

De eldste storsalamanderne blir opptil 17 år gamle i naturen.

Her finner du salamanderen

I Norge finnes storsalamander i tre atskilte regioner; 1) Midt-Norge: (fra Nordmøre og nordover på begge sider av Trondheimsfjorden), 2) Vestlandet: Sørvest-Norge mellom Boknafjorden og Bergen og 3) Sørøst-Norge fra svenskegrensa i Østfold rundt Oslofjorden til Agderfylkene, Telemark og nord til Land, Lillehammer og Ytre Rendal.

Småsalamandere forekommer i de samme områdene som storsalamanderen, men er svært sjelden på Vestlandet (kun to lokaliteter) og finnes lengre nord en storsalamanderen.

Salamanderen veksler mellom et liv i vann og på land. Salamanderen liker seg i permanente dammer. Lahelldammen i Lier i Buskerud er en typisk salamanderdam. (Foto: Børre K. Dervo ©)

Bli med videre

Dette var en kort presentasjon av salamanderen. Jeg skal skrive mer om hvordan den lever senere. Visste du forresten at det blir stadig færre salamandere, og hva gjør du hvis du finner en salamander? Har du hørt om salamanderhotell, og hvordan går det an å radiomerke salamander?

Følg med videre, så skal du få svar.

Og har du spørsmål eller forslag til temaer jeg bør ta opp på bloggen, så hører jeg gjerne fra deg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.