Vårens vakreste gaupeeventyr

13.6 2017 11:45

Av John Odden
Forsidefoto: Lars Gangås / Scandlynx

I disse dager kryper det små nøster rundt føttene på gaupemødre fra nord til sør i landet. Det er en kostbar affære for gaupemor å fostre opp unger, og mye står på spill for henne. Gjør hun en dårlig jobb som mor må hun vente et helt år til neste mulighet. Hun har allerede brukt mye energi og næringsstoffer på å bære fram ungene. I flere måneder må hun nå produsere melk til ungene, og holde de trygge. På toppen av det hele er hun alenemor. Pappa bidro med sitt for 70 dager siden, og siden har hun ikke sett snurten til han.

Gaupene føder som regel unger fra midten av mai til midten av juni. Gaupene i sør får unger tidligere enn de i nord. Hunngaupene får som regel fra en til tre unger. en sjelden gang føder de fire unger. I motsetning til hos mange andre dyrearter, så varierer antall unger i kullet releativt lite med hunngaupenes kroppskondisjon eller kvaliteten på området de lever i. To unger ser ut til å være en optimal kullstørrelse for gaupe.

 

De to ungene til hunngaupa F107 i Østerdalen i juni 2000. (Foto: Lars Gangås/Scandlynx)

 

“Should I stay or should I go?”

Når ungene blir født veier de vanligvis tre-firehundre gram. De fødes med lukkede øyne, og i de første to-tre ukene beveger de seg lite. Allerede etter fem-seks uker er ungene mer mobile, og kan bevege seg utenfor «hiet». Det vil si, hunngaupa graver ikke et eget hi, som reven. Ungene blir ofte plassert i en steinur i utilgjengelige og bratte områder. Det hender også at ungene legges under et tett grantre, under gamle løer eller i gamle revehi.

De første dagene etter fødselen ligger mor sammen med ungene, men bare etter noen dager må mor på jakt. Når mor er borte ligger ungene tett sammen for å holde seg varme, og helt rolig for ikke å tiltrekke seg andre rovdyr. Det er mange unger som dør i disse første ukene, og andre rovdyr som rødrev er en av mange dødsårsaker. Mange unger dør også av sult og sykdom. For mor blir det i denne tiden en avveining mellom å skaffe mat og det å beskytte ungene. Gaupene har nemlig ikke store oppsparte fettreserver på kroppen, og hunngaupene må dekke det økte energibehovet gjennom jakt under hele ungeoppfostringen.

Moras jaktturer bringer henne ofte mange kilometer vekk fra ungene, og ungene må være alene i mange timer om gangen. Generelt øker både tiden borte fra ungene og avstanden fra hiet utover i sesongen i takt med at ungene blir mer mobile og mindre sårbare. Rekorden innehar ei hunngaupe i Østerdalen som var over ett døgn vekk fra ungene(!). Det gikk galt til slutt med de ungene, men det var ikke direkte på grunn av vandringen til mor. Ungene ble begge funnet døde av skabb i oktober.

 

Ungene blir født med lukkede øyne. (Foto: John Odden/ Scandlynx)

 

Valg av fødested blir avgjørende

Du kan tenke deg selv at valg av fødeområde blir viktig for hunngaupa. Hun bør velge et område med så mange byttedyr som mulig, noe som gir enkel tilgang på mat og kortere tid borte fra ungene. På den annen side må hun også velge et område som gir skjul for gaupas verste fiende, nemlig oss mennesker. Dette kan være vanskelig valg å balansere. I Sør-Norge er det nemlig mest rådyr i kulturlandskapet der mange mennesker bor. Gitt dette vanskelig valget ser vi i vårt forskningsprosjekt at de fleste gaupemødre velger å føde ungene i de delene av reviret sitt som har minst menneskelig aktivitet, selv om det kan bety færre rådyr å jakte på. Det er som alltid unntak. Vi har fulgt unge uerfarne mødre som har fått unger svært nært folk. Jeg husker godt den toårige hunngaupa F118 i Ringsaker i Hedmark som fikk unger i et gammelt revehi noen hundre meter bak Prøysenhuset. Et annet eksempel er toåringen F305 som fikk tre unger noen hundre meter fra tre gårder i Vestby i Follo (se bilde nedenfor).

 

 

 

Den unge hunngaupa F305 fikk ungene mellom tre gårder i Vestby. Her passerer hun med ungene foran et av våre viltkamera ca 7 uker etter fødsel (Foto: viltkamera.nina.no)

Får ikke unger hvert år

Det er ingen hunngauper som føder unger hvert år. De har av og til «pauseår» uten unger. Gjennom forskningen vår har vi sett at tilgangen på føde om vinteren kan bety mye for om de får fram unger eller ei. Alle hunngaupene vi fulgte en periode i nord i landet hadde tilgang til mye rein om sommeren, men tilgjengeligheten av rein om vinteren varierte mye mellom gaupene. Det vi oppdaget var at hunngauper med tilgang på vinterrein oftere fikk unger enn de med liten tilgang på rein.

Vi har også funnet ut at det er stor variasjon mellom ulike deler av Skandinavia i hvor gamle hunngaupene er når de får fram sitt første ungekull. I områder med mye rådyr får flere toårige gauper fram unger enn i områder med få rådyr.

 

Hunngaupene velger ofte å få ungene i utilgjengelig blokkmark (Foto Thomas Strømseth/Scandlynx)

 

En helt grei dag på jobben

Så hvordan vet vi alt dette? De siste to tiårene har jeg og mine kollegaer i forskningsprosjektet Scandlynx fulgt hunngauper med radiosendere over hele Skandinavia. Hver vår har vi fulgt nøye med når de merkede gaupene har født unger, og når ungene er noen uker gamle så sniker vi oss inn på og teller antall unger. Ungene blir også kjønnsbestemt, veid og får en liten microchip under huden. På den måten kan vi kjenne dem igjen hvis de senere blir skutt i kvotejakta. Når vinteren kommer, så sporer vi på hunngaupene for å se hvor mange unger som fremdeles er i live.

Noen av mine sterkeste naturopplevelser har vært på forsommeren i et bratt berg med de små nøstene rundt meg. Jeg innser at jeg privilegert som har fått et lite gløtt inn i en ellers ukjent verden. Definitivt en helt grei dag på jobben!

 

Hver vår har vi fulgt nøye med når de merkede gaupene har født unger, og når ungene er noen uker gamle så sniker vi oss inn på og teller antall unger. Ungene blir også kjønnsbestemt, veid og får en liten microchip under huden. (Foto: John Linnell/Scandlynx)

 

Aktuell lesning fra gaupeforskningen vår

Walton mfl. 2017. The cost of migratory prey: Seasonal changes in semi-domestic reindeer distribution influences breeding success of Eurasian lynx in northern Norway. Oikos 

White mfl. 2015. Eurasian lynx natal den site and maternal home-range selection in multi-use landscapes of Norway. Journal of Zoology

Gaillard mfl. 2014. One size fits all: Eurasian lynx females share a common optimal litter size. J. Anim. Ecol.

Painer mfl. 2014 Physiologically Persistent Corpora lutea in Eurasian Lynx (Lynx lynx) – Longitudinal Ultrasound and Endocrine Examinations Intra-Vitam. PLoS ONE

Nilsen mfl. 2012.Patterns of variation in reproductive parameters in Eurasian lynx (Lynx lynx). Acta Theriologica.

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.