Dette dyret står øverst på menyen til gaupa

18.11 2016 15:57

Av John Odden, seniorforsker ved NINA

Spenningen var stor da jeg og kollegaene mine en fin vinterdag i 2006 så den første gaupa i Hallingdal våkne fra bedøvelsen vi hadde satt. Gaupa kunne rusle av sted ut i skogen med en ny GPS-sender rundt halsen. Vi gav den unge hanngaupa det velklingende navnet M187, og sammen med 30 andre gauper i Buskerud, Telemark og Vestfold, skulle den gi oss ny forståelse av hva som styrer rovdyrs valg av byttedyr.

John Odden og Øistein Høgseth med den første gaupa (M187) som får GPS-sender i Hallingdal (Foto: John D.C. Linnell)

Gaupene i disse dalførene smyger seg rundt i bratte berg på jakt etter blant annet rådyr, hjort og sau. Hva står øverst på menyen? Hva styrer valget av bytte? Studier fra andre områder har vist at gaupa ofte foretrekker rådyr der tettheten er stor. I dette studieområdet skulle vi imidlertid oppdage at tilgjengeligheten til andre byttedyr også er viktig når dagens føde skal velges.

Om vinteren drepte de merkete gaupene for eksempel færre rådyr hvis de hadde mye hjort tilgjengelig, hvis vi sammenlikner med områder med lite hjort. Når sauen kom på beite sommertid, drepte gaupene også færre rådyr i områder med mye sau og hjort enn i områder med lite.

Det ble tydelig at valget av byttedyr ble påvirket av tettheten og sammensetningen mellom de ulike byttedyrene i området. Sagt på en annet måte kunne man for eksempel se at lite rådyr og hjort var dårlige nyheter for sau på beite.

GPS-sporing åpnet ny verden

Denne kunnskapen om gaupenes menyvalg ble gjort enkelt tilgjengelig gjennom GPS-sporing og flere års «turorientering» i hælene på gaupene.

Mens vi tidligere år hadde anvendt intensiv VHF-peiling i felten, kunne vi nå følge gaupene via en PC-skjerm, der forflytningene ble gjort tilgjengelig med posisjonsoverføring via mobilnettet. Vi kunne nå følge flere gauper intensivt samtidig. Så fort gaupene stoppet opp i et område i minst en time, gikk vi inn og sjekket om de hadde tatt en pust i bakken eller spist på et byttedyr.

Vi ventet selvsagt til gaupa hadde forlatt området først.

Jeg fikk mye god hjelp til dette feltarbeidet fra hallingdøler, numedøler og telemarkinger. Mens min egen arbeidsdag dessverre har blitt mer og mer til en kontorjobb foran en PC, fløy de opp bratte lier med en GPS i nevene. De gangene jeg brøt meg vekk fra kontorpulten fikk jeg fort opp pulsen i hælene på dem, og jeg tok meg ofte i å lure på om de var lagd av et annet materiale her i vest.

Jeg har stor respekt for kompetansen til mange av disse lokale karene har opparbeidet gjennom milevis med gaupesporing i krevende terreng.

GPS-halsbåndet tar en posisjon ved hjelp av satelitter. Denne posisjonen sendes til forskerne ved hjelp av mobilnettet. (Illustrasjon: Mirjam van Dalum)

Fikk kartlagt gaupenes meny

Ved å følge de GPS-merkete gaupene fant vi til sammen 603 byttedyr drept av gaupene. Byttedyrene var fordelt på et vidt spekter, fra spurvefugler til elg. Som i andre områder vi har jobbet, så dominerte hjortevilt og sau (hovdyr) dietten.

Om sommeren var faktisk sau det mest drepte byttedyret, etterfulgt av rådyr. Om vinteren utgjorde rådyr 73 prosent av hovdyrene drept, mens særlig hanngaupene også drepte hjort.

Et overraskende funn var at sau også ble drept av gaupene på vinterstid. Faktisk var det slik at ett av ti byttedyr som ble drept av hanngauper om vinteren i de nordre delene av studieområdet, var en sau! Dette dreide dette seg ofte om sau drept på innmark, men seks av gaupene fant også sau og geiter i utmarka etter sanking på senhøsten og vinteren.

Til sammen gav forskningsprosjektet viktig kunnskap om gaupenes matvei i studieområdet.

Om vinteren spiser særlig hanngauper hjort. Her har M251 tatt en hjortpå grensen mellom Siljan og Lardal (foto: viltkamera.nina.no)

I neste blogginnlegg skal vi ta turen nordover til Troms og Finnmark. Vår forskning på gaupene i disse områdene snudde virkelig opp ned på mye av det vi mente å vite om disse kattedyra, så følg med!

Vil du lese mer om resultatene fra forskningen som er nevnt i dette blogginnlegget? Da kan du ta en kikk her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Rovdyrbloggen