Fritidsboliger og lokal verdiskapning i Gudbrandsdalen

16.6 2017 14:03

Skrevet av professor Kjell Overvåg og professor Håvard Teigen, Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet i forbindelse med Byregion-prosjektet

Bygging og bruk av fritidsboliger påvirker Gudbrandsdalen på mange måter innen miljø, politikk, offentlige tjenester og så videre. Det vanlige i kommuner oppover dalen nå for tida er at det blir bygd flere fritidsboliger enn vanlige boliger. Mens innbyggertallet er stagnerende eller går ned i flertallet av kommunene, øker fritidshusfolket i antall.

Økonomisk har fritidsboligene også stor betydning. Hvordan kan vi i Gudbrandsdalen jobbe for at mest mulig av det fritidsboligeierne bruker kommer våre lokalsamfunn til gode? Dette har det vært jobbet med i Byregionprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen. Vi har spesielt innhentet erfaringer fra Bjorli, Venabygdsfjellet og Hafjell for å få fram kunnskap og synspunkter på dette spørsmålet. De økonomiske virkningene kan i utgangspunktet deles i to. Virkningene av fritidshuset og virkningene av fritidshusinnbyggerne.

Fritidshuset som verdiskaper

Det er godt dokumentert at fritidsboliger gir størst sysselsettingseffekter i bygg- og anleggsbransjen, knyttet til nybygg, oppgradering/påbygg og infrastruktur. Vi synes å se at det nå utvikler seg to mer og mer ulike markeder: ett for nybygg og ett for oppgradering og påbygging. De store fritidsboligprodusentene tar en stor del av markedet for nybygg, mens mindre lokale bedrifter tar mye av markedet for oppgradering/påbygg. Her er de lokale virkningene per krone investert også trolig høyere enn for nye fritidsboliger satt opp av firmaer lokalisert utenfor regionen. Med en stor og økende fritidsboligmasse i Gudbrandsdalen vil dette være et marked i vekst og som kan utvikles.

Det er likevel spesialisert produksjon av nye fritidshus som gir grunnlag for størst sysselsetting og vekst. Gudbrandsdalen ligger godt lokalisert og fritidshusprodusenter kan vokse i et stort marked i betydelige deler av Fjell-Norge. Her er Ringebu et godt eksempel med blant annet firmaene Tinde og Blåne. Oppstarten med grunnlag i et krevende marked lokalt i Ringebu, dyktige ansatte, og kunnskapsoverføringer fra lokale husprodusenter, har bidratt til at nybygging av fritidsboliger har blitt en eksportnæring og vekstsektor i Ringebu. Utviklinga er ikke lenger bare avhengig av at nye fritidshus blir bygd i lokalområdet.     

Professor Kjell Overvåg

Fritidshusinnbyggerne

Generelt sett er det naturlig slik at jo flere døgn en fritidsbolig er i bruk jo mer penger legges igjen lokalt. Moderne fritidshus med boliglignende standard og god tilgjengelighet hele året brukes mer enn andre fritidsboliger. Fritidshusinnbyggerne øker derfor tallet på personer som lever og handler lokalt. Dette gir arbeidsplasser i handel og alle slags tjenesteytende bedrifter, i kulturarrangement osv. Men her er kanskje ikke arbeidsplassene det viktigste: fritidshusinnbyggerne gjør at enkelte butikker overlever, andre blir etablert, skiløypene blir bedre osv. Fritidshusbefolkningen gjør rett og slett at også lokalbefolkningen får et rikere og bedre tilbud.

Det er altså viktig at fritidshuset blir ofte brukt, av mange. Det er en «god sirkel her» for de vellykka områdene. Bedre og flere tilbud gir i neste omgang flere kunder som kjøper mer. Som en del av denne gode sirkelen kan det også utvikle seg et marked for utleie av fritidshuset.

Her kan Gudbrandsdalen ellers lære av innovative bedrifter i Hafjell som har utviklet det en kan kalle «hybride» overnattingstilbud, hvor fritidsboligene/-leiligheten er eid av privatpersoner, men leies ut av firmaer som også tilbyr en hel meny av tilleggstjenester til kundene, som kokk, aktiviteter, innkjøp mv. Slik utleie vil ha best muligheter i større fritidsboligområder med et bredt og attraktivt aktivitets- og opplevelsestilbud.         

Professor Håvard Teigen

Forbedringer og snubletråder

Så langt har vi fortalt «solskinnshistorien». Men det er ikke slik at et nytt fritidshus alltid gir lokale arbeidsplasser. Alle har sett fritidshus som har kommet på lastebil fra et land med låge arbeidslønninger og i lastebilen er det også med snekkere som reiser bygget. Hvor fritidsboligområdene er lokalisert, og hvor reiserutene til og fra går i forhold det lokale næringslivet, er også av stor betydning for mulige ringvirkninger. Bjorli er et eksempel på et sted hvor de fleste av eierne kommer vestfra og ikke kjører gjennom tettstedene i Lesja, samt at det har en liten lokalbefolkning og turisme for øvrig til å holde liv i et lokalt næringsliv. Dette gjør det utfordrende å holde ringvirkningene i Lesja dersom det ikke utvikles spesielt gode og attraktive tilbud. Nyetableringer på Bjorli viser at deler av næringslivet ser muligheter til å klare dette knyttet til det økende antallet fritidsboliger der.

Det er altså ikke bare kvaliteten og bredden i det lokale handels-, service- og aktivitetstilbudet som vil ha påvirkning på hvor mye av inntektene fra fritidsboligeierne som blir forbrukt lokalt. Erfaringene fra Gudbrandsdalen viser også at det er et stort behov for å forbedre informasjonen til fritidsboligeierne om hvilke tilbud som faktisk finnes lokalt. Dette arbeides det med i deler av dalen, og flere bør gå i gang. I et slikt arbeid kan en også inkludere informasjon om offentlige tjenester og planarbeid. Alt dette vil kunne virke positivt på bruken av fritidsboligene.  Mange er også interesserte i lokale spesialiteter, historie og tradisjoner. Her ligger det uutnyttede forretningsmuligheter innen for eksempel mat og klær (produkter, kurs) og til å invitere fritidsboligeierne med i det lokale foreningslivet som deltidssambygdinger.

Fritidshus som mjølkeku?

Snart er det slik at alle kommuner satser på fritidshus og vi ser at det i innlandet blir regulert så mange fritidshusområder at nye fritidshuskjøpere har mange å velge mellom. Hva svarer vi så på spørsmålet: Hva får jeg og hva er kostnadene dersom jeg skal bli fritidshusinnbygger i din kommune?

Vi er sikre på at i framtida blir fritidshusfolket i større grad krevende kunder som gjør aktive valg. Da er det stor risiko knytt til å være en kommune som har kontakt med sine nye innbyggere bare gjennom regninger på veg, vatn og kloakk – og eiendomsskatt.

Det er på ingen måte slik at fritidshusfolket vil velge de billigste kommunene uten eiendomsskatt osv. Noen vil det. Andre vil velge det beste. Men det er få som vil betale for det beste og få det verste. Eiendomsskatt uten at kommunen er tungt inne i finansiering av skiløyper og anna tilrettelegging, oppfattes som provoserende av mange.

Viktigst er det likevel å tenke over dette: Fritidshusbefolkningen har ikke bare sin pengepung å by på, men også ofte stor kompetanse, kreativitet og ønske om å delta i lokalsamfunnet. De fleste har kjøpt fritidshus for å nyte fred og ro, andre for å ha en fest eller to. Til lags åt alle kan ingen gjøre. Derfor må en også tenke over hva som skal kjennetegne min destinasjon når konkurransen om framtidige fritidshusinnbyggere skjerper seg til.

En forkortet versjon har tidligere blitt publisert i lokalavisene i Gudbrandsdalen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.