Håndballjentenes fysiske krav

17.8 2016 15:38
Oppvarming i Golden League i Norge. Foto: Matt Spencer

OL er godt i gang, og det samme er Norges håndballjenter. Mye trening er lagt ned for å komme dit jentene er i dag, men hva kreves egentlig av fysiske egenskaper for å spille håndball på høyt nivå? Hvor mye og hvilke bevegelser gjør jentene på banen?

 

Av: Live Luteberget og Matt Spencer, NIH

 

For å kunne utnytte tekniske og taktiske egenskaper i håndball er det nødvendig med et høyt nivå av fysiske egenskaper. Selv om håndball er en velkjent og utbredt idrett er det i forhold til andre lagidretter gjennomført lite forskning på håndball, spesielt knyttet til fysiske krav i kamp- og treningssituasjoner. Dette vil vi gjerne gjøre noe med, og derfor har stipendiat Live S. Luteberget og førsteamanuensis Matt Spencer ved NIH, de to siste årene reist til blant annet Frankrike, Danmark og Ungarn for å måle håndballjentene i kamper.  I 12 kamper i Golden League-turneringer har håndballjentene hatt på seg måleutstyr som gjør at vi kan følge med på hva som skjer på banen. Utstyret inneholder et akselerometer, gyroskop og magnetometer. Dette gjør at vi får verdier fra alle bevegelser som skjer på banen, både hvor raske bevegelsene er og i hvilken retning de foregår i.

 

Mange høy-intensive aksjoner

Resultatene fra disse kampene viser at håndballspillere utfører mange høy-intensive aksjoner i løpet av en kamp, og at det er store forskjeller mellom de ulike spillerposisjonene. Bakspillere viser de høyeste verdiene med ett gjennomsnitt på 5 høy-intensive aksjoner per minutt på banen. Strekspillere i gjennomsnitt på 4 høy-intensive aksjoner per minutt, mens kantspillere ligger i overkant av 3. Hvis vi ser litt nøyere på disse tallene, så ser vi at nesten 60 % av disse aksjonene er retningsforandringer. Under 20 % er akselerasjoner som skjer rett fremover, og litt over 20 prosent er deselerasjoner (oppbremsinger). I tillegg viser resultatene at spillere som spiller bare i angrep har høyere verdier sammenlignet med spillere som spiller begge veier.

Kantspillerne har lavest verdier i høy-intensive aksjoner av utespillerne. Dette vil ikke si at kantspillerne ikke jobber like hardt, da de ikke skiller seg stort fra de andre spilleposisjonene hvis vi ser på den totale intensiteten. Disse to funnene til sammen viser at kantspillerne da gjør mer arbeid enn de andre spilleposisjonene i aksjoner som ikke inneholder like høye akselerasjoner, som f.eks. løping i et jevnere tempo.

 

Vesten som spillerne har under drakten. Foto: Live Luteberget

Bedre treningsopplegg for håndballspillere

Slike data kan hjelpe oss med å optimalisere treningsopplegg for håndballspillere, slik at vi kan trene mer spesifikt på de fysiske kravene som er gjeldende i kamp. Vi vil også kikke nærmere på ulike treningsøvelser, og hvordan de simulerer de fysiske kravene i kamp. I tillegg skal vi videre undersøke på utmattelse i løpet av kamper og hvordan fysisk prestasjon henger sammen med teknisk/taktisk prestasjon på banen.

Vi gleder oss til å jobbe videre med dette prosjektet, og forhåpentligvis få en mer kunnskap som kan brukes direkte inn i idretten. Vi vil i tillegg ønske håndballjentene og støtteapparatet lykke til videre i OL!

 

Om prosjektet

Doktorgradsprosjektet “Team handball: working demands in match play and training – position specific demands measured via integrated technology” har som mål å kartlegge fysiske krav i kamper og trening. Stipendiat er Live S. Luteberget og veileder er førsteamanuensis Matt Spencer, som begge har tilhørighet til seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. Prosjektet er i samarbeid med Norges håndballforbund, og får støtte fra Olympiatoppen. Flere masterstudenter har også vært involvert i prosjektet: Benjamin R. Holme, Bertine F. Neverdal, Eirik H. Wik, Hege P. Trollerud og Zöe van der Weel.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

NIH-bloggen