Er kampen viktigere enn kneet?

2.11 2016 13:08
Foto: NIH

Forskning fra NIH og ellers i verden har ført frem til en oppskrift for å redusere risikoen for nye kneskader etter korsbåndoperasjon.

Av: Hege Grindem, forsker ved Seksjon for idrettsmedisinske fag, NIH

 

For meg som forsker på kneskader og i tillegg er spesielt interessert i fotball kom det en oppsiktsvekkende nyhet i forkant av Rio-OL: Megan Rapinoe ble tatt ut i USAs fotballtropp for å spille på det høyeste nivået i verden bare åtte måneder etter hun opererte det fremre korsbåndet. Hun ble overraskende nok med til Rio uten å ha spilt en eneste kamp i forkant av OL. En måned tidligere var hun med på landslagstreningene, men for ikke å utsette kneet for unødvendig risiko hadde de andre spillerne forbud mot å takle henne. Et naturlig spørsmål var om hun fortjente en plass i troppen til de regjerende verdensmesterne når hun ikke hadde hatt tid til å komme seg i spilleform etter skaden. Det hører også med til historien at hun skadet korsbåndet i det andre kneet for ti år siden. Den gangen rakk hun å spille én kamp før det opererte korsbåndet ble skadet på nytt, og enda en sesong gikk tapt. Nå i en alder av 31 år og med tre korsbåndoperasjoner bak seg, ville det være stor sannsynlighet for at karrieren tok slutt om OL i Rio endte med en ny skade. Motivasjonen for å delta i OL og potensielt å vinne et OL-gull er selvfølgelig ekstremt høy, men dette må også balanseres mot risikoen ved å spille.

 

Hva er egentlig risikoen?

Mens omtrent 80 % av profesjonelle idrettsutøvere går tilbake til idrett etter en korsbåndoperasjon, er det kun 40 % av ikke-profesjonelle som returnerer til idrett på nivået de tidligere spilte på. Noe av forklaringen på de lavere tallene hos ikke-profesjonelle ligger sannsynligvis i at opptreningen etter operasjonen er ekstremt krevende, og for de av oss som ikke kan ha opptrening som en fulltidsjobb kommer livet ofte i veien. For de som går tilbake til idrett, uavhengig av nivå, er risikoen for å skade kneet på nytt større enn hos lagkamerater som ikke har en korsbåndskade. I en av NIHs studier på kvinnelige håndball- og fotballspillere på elitenivå så man at 9 % spilte med en tidligere korsbåndskade, og i løpet av oppfølgingstiden hadde 18 % av disse pådratt seg en ny korsbåndskade. I en av våre studier på ikke-profesjonelle utøvere registrerte vi 10 % nye korsbåndskader i løpet av to år etter korsbåndoperasjonen, og totalt 24 % nye kneskader, inkludert menisk- og bruskskader. Av disse skadene skjedde halvparten innen to måneder etter retur til idrett. Å pådra seg en ny stor kneskade etter å ha vært gjennom korsbåndoperasjon og opptrening er traumatisk på kort sikt, fordi man på nytt er satt ut av laget i lang tid. Resultatene etter to runder med opptrening og operasjon er også dessverre dårligere enn ved en førstegangsoperasjon. Den mest alvorlige konsekvensen kommer likevel 10-15 år etter den første skaden, når kneet blir utsatt for artrose. I de verste tilfellene fører artrosen til at man vil trenge en kneprotese. En internasjonal forskergruppe har nå estimert at behovet for en kneprotese i løpet av livet vil være 6 % for de uten kneskader, 8 % for de med et operert korsbånd, og 22 % for de med korsbåndskade kombinert med andre skader i kneet.

 

Hva kan vi gjøre?

NIH ved henholdsvis Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering og Senter for idrettsskadeforskning har gjennom mange år forsket på både behandling og forebygging av korsbåndskader. Spesielt det siste året har forskning fra NIH og ellers i verden ført frem til en oppskrift for å redusere risikoen for nye kneskader etter korsbåndoperasjon. Den er som følger:

  1. Gjør en grundig vurdering av om du faktisk skal tilbake på håndball- eller fotballbanen. Risikoen for å få en ny kneskade er over fire ganger lavere hos om du driver med idretter som ikke setter like store krav til vridning. De som er under 20 år og/eller har andre i familien med en korsbåndskade er spesielt utsatt og bør tenke seg ekstra godt om før de bestemmer seg for å fortsette med vridningsidrett.

 

  1. Ikke gå tilbake til vridningsidrett før du har bestått retur-til-idrett tester. Disse har blitt utført i mange år for å klarere profesjonelle utøvere, og består blant annet av måling av muskelstyrke og hoppeevne. De som går tilbake til vridningsidrett uten å ha bestått disse testene har 38 % nye kneskader i løpet av 2 år. De som består testene har bare 6 % nye kneskader, omtrent samme risiko som de som velger ikke å drive med vridningsidrett.

 

  1. Vent med å gå tilbake til vridningsidrett til det har gått minst ni måneder etter operasjonen. Risikoen for nye kneskader synker med 51 % for hver ekstra måned du bruker på opptrening. Vær tålmodig og husk at noen bruker ni måneder, andre bruker to år (og det er helt ok). Tid er også en dårlig indikator på om du har fått tilbake styrken og funksjonen i benet, så husk punkt 2.

 

  1. Bruk tid på å bygge opp treningsmengden når du først er tilbake i idretten din. Plutselig økning i totalbelastning øker risiko for skader, så legg en god plan for opptrapping sammen med fysioterapeuten din.

 

  1. Fortsett skadeforebyggende trening så lenge du holder på med idrett. Besøk skadefri.no og last ned appen som også heter skadefri. Få med hele laget og bruk programmene som oppvarming før treninger, da beskytter du også de andre på laget mot skader. Får du ikke med resten av laget, er det du selv som må passe på at kneet ditt er klart for spill.

 

Hva skjedde med Rapinoe?

Megan Rapinoe spilte ikke i USAs første kamp. Hun spilte heller ikke i USAs andre kamp. Den tredje og fjerde kampen hadde hun innhopp som var begrenset til 30 minutter hvor hun hovedsakelig tok frispark og cornere, og hun endte med 59 minutter spilletid i OL før USA ble slått ut. Hjemme på klubblaget i Seattle fortsatte hun med en gradvis økning i spilletid fra 10 til 60 minutter per kamp, og hun har fortsatt ikke spilt mer enn en omgang på landslaget. Oppslagene om retur til fotball på olympisk nivå åtte måneder etter korsbåndoperasjon var misvisende, men dette bidrar også til å skape urealistiske forventninger hos andre med korsbåndskader. Både profesjonelle idrettsutøvere og alle andre må få lov til å senke skuldrene og å bruke tiden som kreves.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

NIH-bloggen

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
Erik R. Bergsagel, Norsk Hermetikkmuseum