En by på diett

29.3 2016 15:44
Foto: Istock Photo

Når debattene i Norge handler om overvekt og fedme er mange raske til å advare mot ”amerikanske tilstander”.

Av: Gro Rugseth, førsteamanuensis i Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH

Frykten er stor for å ende opp med like mange overvektige og fete innbyggere som USA. Faren ved skremmebildet er at vi ikke tror vi har noe å lære av amerikanere, bortsett fra hvordan ting ikke skal gjøres. Det er selvsagt feil.

 

Vekten av hundre elefanter

Et eksempel er saken om Mick Cornett, ordfører i Oklahoma City. Bakgrunnen er hans personlig historie med jo-jo slanking og gradvise vektøkning gjennom mange år. Nyttårsaften 2007, en tid for blanke ark og nye forsetter, leste han at byen hans var på listen over dem med flest fete innbyggere. Selv hadde han allerede vært sykelig overvektig en stund. Fast bestemt på at noe måtte gjøres og med betydelig sans for symbolikk innkalte Cornett til pressekonferanse i byens dyrepark. Foran elefantene lanserte ordføreren to nyheter; han skulle selv gå kraftig ned i vekt det kommende året og samtidig starte kampanjen This city is going on a diet. Byens innbyggere ble invitert til å følge ordførerens eksempel i et felles forsøk på å gå ned i vekt. Det totale vektreduksjonsmålet var moderat; rundt en kilo pr innbygger på ett år. I en by med mer enn en halv million mennesker blir summen allikevel mer enn 450 tonn og i kampanjen synliggjort som vekten av 100 elefanter. Det hele tok av og på kort tid hadde mer enn 40 000 innbyggere logget seg på nettsiden og begynt å registrere vektnedgang. Resultatene var oppsiktsvekkende. Selv om måloppnåelsen tok litt lengre tid enn planlagt, er Oklahoma City i dag ute av listen over USAs feteste byer og inne på den som rangerer byer med sprekest befolkning.  

 

Høy livskvalitet – for biler!

Det som særlig gjør Oklahoma-prosjektet interessant er etter min mening det som skjedde da ordføreren løftet blikket fra egen badevekt og til samfunnsnivået. Han så egne vektutfordringer i et folkehelseperspektiv og sa: Vi har skapt en by med høy livskvalitet. Hvis du er en bil. Men som mennesker med behov for rekreasjon, aktivitet og bevegelse var innbyggerne i byen ikke særlig tilgodesett. Med den erkjennelsen begynte det politiske arbeidet hans med å designe fremtidens Oklahoma City. Finansiering ble sikret gjennom 1% høyere moms på alle varer, øremerket byens utviklingsprosjekt. Begrepet helserelatert infrastruktur ble lansert og i dag har Oklahoma City hundrevis av kilometer med nye fortau, sykkel- og gangstier der det før kun var mulig å komme til med bil. Det er etablert nye parker, elven gjennom byen er renovert og har fått egen arena for vannsport. I tillegg er mer enn femti nye gymsaler bygget på skoler som ikke hadde slike saler før, gamle idrettsanlegg er rehabilitert og i barnehager, på skoler og seniorsenter undervises det om sunne mat- og bevegelsesvaner. En bivirkning av opprustningen er at en mangeårig tendens til fraflytting har snudd og at unge mennesker flytter til Oklahoma City.  Byens befolkningsprofil er dermed i tydelig endring. Innbyggerne har i dag ikke bare bedre helse, de har lavere gjennomsnittsalder og et høyere utdanningsnivå.

 

Mye å lære

Nå skal det sies at selv om Oklahoma City har lykkes med mye, er arbeidet som har foregått der ikke nødvendigvis direkte overførbart til andre. Fra mange andre byer i USA som har satt i gang kollektive slankeprosjekter og helseløft rapporteres det om ganske nedslående resultater. Men det er fascinerende at ordførerens selverkjennelse ikke stoppet ved hans egen eller alle de andres individuelle slankekur og at så mye penger ble kanalisert direkte til en mer helsevennlig byutvikling. Der har norske politikere noe å lære, og til å hjelpe seg har de forskning som begynner å få frem kunnskap om hva som gjør at noen prosjekter lykkes bedre enn andre. Det handler om å sette realistiske mål og følge dem opp med kontinuerlig evaluering over tid.  Systematisk prioritering av særlig utsatte grupper og områder har også avgjørende betydning, samt positive insentiver for deltakelse. Det blir studietur på meg nå. Langweekend til Oklahoma!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.